krydder
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; krydderet, krydder eller kryddere 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
krydderet
ubestemt form flertall
krydder eller kryddere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kry´d:ər]
ETYMOLOGI
jf. sammensetningsleddet krydder-, trolig fra middelnedertysk eller nedertysk krüder, flertall av krūd, krūt (genitiv krūdes) 'plante, urt'; eller muligens flertall
av dialektalt krydde (femininum),
jf. norrønt krydd (nøytrum),
tilsvarer middelnedertysk krūde, sideform til krūd, krūt; jf. krydderi, krutt og ukrutt
BETYDNING OG BRUK
1
kollektivt
tørkede plantedeler, oftest i pulverisert eller finhakket
form, som tilsettes mat pga. sin smak og lukt
EKSEMPEL
-
bruke krydder i maten
SITATER
-
på kjøkkenet luktet det alltid sterkt av krydder
-
maten [er] tung å svelge uten krydder(Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
2
bestemt type krydder
; kryddersort
EKSEMPEL
-
det krydderet jeg liker best, er timian
SITAT
-
en rekke kryddere og sydfrukter hadde lenge blitt innført til Norge
3
overført
noe som setter farge på, forsterker nytelsen av noe
EKSEMPEL
-
for mange er sladrehistorier hverdagens krydder
SITATER
-
jeg ordentlig længes efter det [å bli kritisert] som et krydder
-
det er vidunderligt hvilket krydder der er i litt religion på damer
-
den tørsure em av torvrøken følger en hvor en færdes og gir luften sit eget krydder(A-magasinet 31.12.1926/10 Yngvar Hauge)| fra artikkelen «Østraat – Fru Ingers og Ove Bjelkes borg»
-
de var forskjellige, hadde ulike interesser og det ga sikkert krydder til hverdagen(Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
-
adjektiv er språkets krydder(Helene Uri Jeg naken drakk 100 2024)