Det Norske Akademis Ordbok

krydre

krydre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkrydret, krydret, krydring
preteritum
krydret
perfektum partisipp
krydret
verbalsubstantiv
krydring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kry`drə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av krydder
BETYDNING OG BRUK
1 
tilsette krydder
KONSTRUKSJON
  • noen krydrer noe (med noe)
SITATER
  • [stedet] er midt i blinken for tilhengere av krydret kjøkken
     (Gunnar Brinck og Harry Sjøgren Guide til Europas natteliv 201 1972)
  • det lukta krydra mat i hele oppgangen
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 278 1987)
  • hun har funnet frem biffene og krydret dem
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)
  • en krydret likør
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 137 1998)
  • legg fiskefileter over grønnsakene, krydre filetene med ønskede krydderurter, salt og pepper
     (Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2010)
  • krydre kyllingfiletene med salt, pepper og paprika
     (Aicha Bouhlou Aichas salatfantasier 297 2021)
2 
litterært
 gi (luften) en aromatisk, krydderlignende duft
KONSTRUKSJON
  • noe krydrer noe
EKSEMPEL
  • nellikene krydret luften
3 
overført
 gi en pikant tilsetning
; gjøre pikant, pirrende
 | jf. sprite opp
KONSTRUKSJON
  • noen krydrer noe (med noe)
EKSEMPLER
  • krydre et foredrag med anekdoter
  • krydre sexlivet med erotisk lesning
SITATER