Det Norske Akademis Ordbok

lauvstad

62 treff

  • trisyllabisk

    adjektiv som består av tre stavelser jf. monosyllabisk, disyllabisk, tetrasyllabisk ...
  • edisjonsfilologisk

    adjektiv som gjelder edisjonsfilologi, filologisk arbeid som dreier seg om vitenskapelig, tekstkritisk utgivelse ...
  • balladestrofe

    substantiv strofe i ballade, vanligvis med fire vers som består av tre eller fire trykktunge stavelser jf. folkevisestrofe ...
  • variantapparat

    substantiv apparat med opplysninger om varianter, avvikende lesemåter i en tekst (særlig fra et håndskrift), i regelen oppført i noter under teksten ...
  • versrytme

    substantiv rytme i vers(linjer) ...
  • publiseringstidspunkt

    substantiv tidspunkt da en tekst er blitt publisert ...
  • aksidentalier

    substantiv variant, lesemåte som blir ansett som mindre betydningsfull (og ikke avgjørende for tekstens mening) til forskjell fra substansieller ...
  • nærstudium

    substantiv nærlesning ...
  • substansieller

    substantiv variant, lesemåte som blir ansett som betydningsfull (og meningsbærende i teksten) til forskjell fra aksidentalier ...
  • motsetningsfylt

    adjektiv fylt av motsetninger ...
  • aksentprinsipp

    substantiv metrisk prinsipp som bygger på antall trykktunge stavelser i hvert vers (hver verslinje), beskrevet av metrikere fra 1600-tallets første halvdel jf. stavelsestellingsprin...
  • nedertysk

    adjektiv (en av en) gruppe av dialekter som snakkes i Nord-Tyskland til forskjell fra høytysk ...
  • narrasjon

    substantiv fortelling ...
  • litteraritet

    substantiv egenskap, kvalitet som kjennetegner det (spesifikt) litterære ...
  • mellomstil

    substantiv stil i klassisk retorikk som ligger mellom nivåene til høystil og lavstil ...
  • edere

    verb lage en vitenskapelig utgave av et (eldre litterært) verk, ved å etablere teksten ut fra eksisterende manuskripter og/eller utgaver, oppgi varianter (forskjeller mellom te...
  • lavstil

    substantiv stil brukt ved behandling, omtale av komiske, hverdagslige emner til forskjell fra høystil og mellomstil ...
  • vanitasmotiv

    substantiv forgjengelighet, tomhet (grunnleggende for den menneskelige tilværelse) som motiv i kunstnerisk fremstilling ...
  • anapestisk

    adjektiv som består av anapester ...
  • eufemistisk

    adjektiv som har karakter av eufemisme motsatt dysfemistisk ...
  • uinnbundet

    adjektiv ikke innbundet ...
  • fortelleteknisk

    adjektiv som gjelder fortelleteknikk ...
  • metapoetisk

    adjektiv som kommenterer en teksts litterære status ...
  • patronym

    substantiv etternavn dannet av en fars fornavn og et ord for sønn eller datter (i Norge -son, -søn, -sønn, -datter, -dotter) jf. metronym ...
  • eksegese

    substantiv fortolkning, utlegning av en gitt tekst, fortolkning av et hellig (især bibelsk) skrift ...
  • folkebok

    substantiv bok som er folkeeie, folkelesning, jf. bestselger, bok med spennende prosafortelling, som fra senmiddelalderen og i århundrene etter var underholdningslitteratur ...
  • metrikk

    substantiv lære om, studium av versbygning, lærebok i verslære jf. verslære, versbygning ...
  • daktylisk

    adjektiv som består av daktyl(er) ...
  • fraseologisk

    adjektiv som gjelder fraseologi, (læren om) særegne uttrykk og talemåter, preget av fraser, (svulstige) talemåter uten virkelig innhold ...
  • tiltaleord

    substantiv ord brukt i tiltale, henvendelse ...
  • fortelleteknikk

    substantiv teknikk (f.eks. valg av fortellerstemme, synsvinkel, rekkefølge av det fortalte) som brukes i fortelling jf. fortellemåte ...
  • rimord

    substantiv ord som danner rim ...
  • syntetisere

    verb danne en syntese av to eller flere størrelser, få kjemisk enkle forbindelser til å reagere med hverandre og danne en mer kompleks forbindelse ...
  • varians

    substantiv foranderlighet, mål for (tilfeldig) variasjon eller avvik i en serie av iakttagelser, det at det finnes variant(er) i en tekst ...
  • upolert

    adjektiv som ikke er polert, ikke (eller lite) avslepen ...
  • informasjonskilde

    substantiv kilde til informasjon, opplysninger ...
  • skifteprotokoll

    substantiv protokoll som inneholder avskrifter av offentlige skiftebrev ...
  • kollasjonere

    verb sammenligne (to tekster) linje for linje for å oppdage avvik eller utelatelser, (før hefting) undersøke om en bok er komplett (ved å kontrollere sidenummere...
  • frempek

    substantiv trekk som peker fremover i handlingen og kan tjene til å forutsi den eller tolke den i forveien ...
  • transkribere

    verb omskrive (tekst) fra ett alfabet, tegnsystem til et annet, nedtegne (ytringer) fra lydopptak, omskrive, bearbeide (komposisjon) for et annet instrument eller andre instrumenter enn ...
  • antikva

    substantiv (trykkstil eller) type trykkskrift med skrittyper med seriffer til forskjell fra grotesk (nyere skrifttype uten seriffer) og gotisk trykkskrift, især trykkskrifttypen fraktur ...
  • kvantitere

    verb ha stavelsenes lengde, kvantitet som språklig-rytmisk uttrykksmiddel (og som grunnlag for versemål), la (en tone) ha lengre varighet enn en av taktartens deler ...
  • hovedsakelig

    adjektiv viktigst, jf. vesentlig, særlig ...
  • skriftliggjøre

    verb utforme eller beskrive i skrift (noe som er talt, tenkt eller praktisert), gjøre skriftspråkets rolle, innflytelse større eller stor ...
  • syntaktisk

    adjektiv som hører til, er egen for eller gjelder syntaks jf. grammatisk, semantisk ...
  • mimetisk

    adjektiv etterlignende, som gjelder teksters (språklige) gjengivelse, etterligning av bestemte forhold ...
  • typologisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for typologi, fortolkning av hendelser og skikkelser i Det gamle testamentet som forbilder for dem i Det nye, som gjelder, er typisk for typologi ...
  • diegetisk

    adjektiv som gjelder eller inngår i fortellingen av en historie (og dennes univers) jf. mimetisk ...
  • fraktur

    substantiv knokkelbrudd, en av flere typer gotisk trykkskrift, utviklet av gotisk håndskrift, med brutte linjer og snirklete versaler, i Norge alminnelig til slutten av 1800-tallet, til ...
  • kvadriga

    substantiv romersk (veddeløps)vogn med fire hester, jf. firspann, lesemåte som tar utgangspunkt i fire betydningsnivåer i en tekst, for det første et bokstavelig, for ...
  • forelegg

    substantiv det å forelegge(s), noe (forslag, plan) som forelegges til bedømmelse, vedtagelse e.l., bot mønster, grunnlag for annen bearbeidelsetekst som danner grunnlag for e...
  • norden

    substantiv nord, ...
  • lakune

    substantiv mangel, manglende (mindre) avsnitt i en tekst, især et håndskrift, ufullstendighet i en ordboks liste over oppslagsord ...
  • strofe

    substantiv første del av en lengre sang (i gresk korlyrikk), jf. antistrofe og epode, en(hver) av de grupper av flere eller færre verslinjer som et dikt er inndelt i, (stump av) di...
  • syntaks

    substantiv måte som et språks ord og setninger ordnes og forbindes på, fremstilling av et språks setningsbygning, bok som inneholder en slik fremstilling regler for hvor...
  • forteller

    substantiv person som forteller (en historie e.l.), jf. eventyrforteller, forfatter som i en bestemt grad er dyktig i å fremstille levende, livlig, episk, stemme i teksten som forteller ...
  • variant

    substantiv form som avviker fra en hovedform, hovedtype (f.eks. av arbeid, dyr, plante, fenomen e.l.), varierende form av ord, uttrykk, skrivemåte, varierende, avvikende form av hån...
  • verdslig

    adjektiv som hører til, gjelder, har sammenheng med forhold i verden, i menneskenes samfunn, i menneskelivet, som hører til, er knyttet til jordlivet, den materielle tilvæ...
  • bokstav

    substantiv skrifttegn som alene eller sammen med flere (jf. digraf) betegner en språklyd, slikt skrifttegn som betegnelse for tallstørrelse, slikt skrifttegn i konkret utforming, ty...
  • stille

    verb stanse, få til å stilne, legge seg, stagge, dempe (nød, mangel e.l.) stilne, holde seg i ro, ikke bevege seg i luften, liste seg sakte, liste seg, rykke forsikti...
  • tidlig

    adjektiv, adverb (som skjer) i god, betimelig tid (før noe begynner, foregår e.l.), som ligger, forekommer nær begynnelsen av en rekkefølge, utviklingsgang, som hører...
  • binde

    verb feste (bånd, tørkle e.l. rundt noe) for å støtte, beskytte eller holde på plass, jf. knytte, feste, surre fast (noe) ved hjelp av bånd, tau, rep...

Viser treff 1 til 62 av 62 totalt