Det Norske Akademis Ordbok

legekunsten

10 treff

  • legekyndig

    adjektiv som er utdannet lege, som forstår seg på legekunsten ...
  • æskulap

    substantiv lege ...
  • disseksjon

    substantiv det å skjære i stykker ((del av) død organisme) for vitenskapelig undersøkelse ...
  • homeopati

    substantiv behandlingsmetode som går ut på at sykdomssymptomer skal behandles med midler i svært fortynnede doser som skal fremkalle lignende symptomer som sykdomssymptomene ...
  • koppsette

    verb sette kopper på (syk person for å suge ut små mengder blod som ledd i behandling) ...
  • legekone

    substantiv kvinne som helbreder syke, som er kyndig i legekunsten, kvinne som er gift med en lege, kvinnelig ektefelle som er lege ...
  • legekunst

    substantiv en leges kunst i å bruke medisinsk viten og personlige egenskaper i møte med den enkelte pasient, medisin ...
  • klinisk

    adjektiv som hører til eller har å gjøre med pasientbehandling, i henhold til strenge krav (innen medisinsk behandling), som har en kjølig, usentimental tilnæ...
  • medisinsk

    adjektiv som gjelder legevitenskapen, indremedisinsk som brukes i legekunsten, som brukes som legemiddel ...
  • klinikk

    substantiv studium av sykdom ved direkte iakttagelse av pasienter, en sykdoms symptomer og forløp, (mindre) sykehus, avdeling hvor pasienter behandlesinstitusjon for behandling av syke ...

Viser treff 1 til 10 av 10 totalt