Det Norske Akademis Ordbok

lindrer

lindrer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; lindreren, lindrere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lindreren
ubestemt form flertall
lindrere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[li`ndrər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av lindre med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 person som lindrer (noe)
EKSEMPEL
  • en lindrer av nøden