Det Norske Akademis Ordbok

lovene

59 treff

  • lovlærd

    adjektiv lovkyndig ...
  • skatteplikt

    substantiv plikt (etter lovene) til å betale skatt ...
  • utkrengning

    substantiv det å krenge, vrenge (seg, noe) ut ...
  • barneavl

    substantiv det å avle barn ...
  • ungsel

    substantiv ung sel ...
  • statslig

    adjektiv som gjelder, er knyttet til, omfatter staten ...
  • skaud

    substantiv forhud på dyr, især på hest ...
  • låter

    substantiv skjær e.l. som sel pleier å ligge, gå i land på ...
  • lovspråk

    substantiv uttrykksmåte, ordforråd som er særegent for lover, for rettsvesenet ...
  • årsleie

    substantiv leie for et år ...
  • cosinus

    substantiv trigonometrisk funksjon, for en rettvinklet trekant definert som forholdet mellom vinkelens nærmestliggende katet og hypotenusen symbol cos ...
  • samfunnsmoral

    substantiv moraloppfatning eller moralske normer som er dominerende i et samfunn ...
  • stirlingmotor

    substantiv varmekraftmaskin basert på lovene for gassers trykk, temperatur og volum ...
  • kongevalg

    substantiv det å velge konge ...
  • nedskrevet

    adjektiv som er skrevet ned ...
  • straffansvar

    substantiv det at man kan bli straffet for visse handlinger ...
  • islamsk

    adjektiv som hører til, er typisk for islam jf. muslimsk ...
  • lovtrekker

    substantiv person som fortolker loven til egen eller sin klients fordel jf. tingstut, vinkelskriver ...
  • industribedrift

    substantiv industriell bedrift ...
  • heteronomi

    substantiv styring og opprettholdelse av lovene gjennom en annen jf. autonomi ...
  • erstatningsansvar

    substantiv juridisk forpliktelse til å betale erstatning (for forvoldt skade) ...
  • beredskapslov

    substantiv lov som regulerer (og utvider) statsmaktens kompetanse i krig og unntakssituasjoner især brukt (som fellesbetegnelse) om lovene om slik beredskap vedtatt av Stortinget i 1950 ...
  • fremlegge

    verb legge frem, utlegge ...
  • sanksjonere

    verb gi sanksjon, godkjennelse, gå til, sette i verk sanksjon, reagere på noens adferd (ved å straffe eller belønne) jf. sanksjon ...
  • trakassering

    substantiv det å trakassere(s) ...
  • kulturtilstand

    substantiv kultur som den er i et visst tidsrom, på et visst utviklingstrinn, jf. kulturtrinn, jords tilstand mht. dyrkbarhet ...
  • matriarkat

    substantiv samfunns- eller familieform hvor slektskap, arv osv. følger morslinjen, hvor kvinnene har (den politiske) makten, og hvor farskapet ikke har noen sosial funksjon ...
  • moralpoliti

    substantiv statlige ordensvakter som påser at befolkningen følger de moralske lovene, personer, instans som påser at andre følger moralske regler jf. politi ...
  • logisk

    adjektiv som har med faget logikk å gjøre, som stemmer med, som følger lovene for riktig tenkning, som har evne til eller søker å resonnere etter lovene for ...
  • etterrettelig

    adjektiv som retter seg etter (noe), til å stole på ...
  • heimehage

    substantiv hage omkring eller i nærheten av husene på en gård til forskjell fra uthage ...
  • naturvitenskap

    substantiv lære(n) om naturfenomenene og lovene for dem (f.eks. i astronomi, biologi, botanikk, fysikk, geografi, geologi, kjemi, zoologi) ...
  • tvangstrøye

    substantiv jakke med lange, tillukkede ermer som kan knyttes på ryggen (især tidligere brukt til fanger og psykiatriske pasienter), frihetsinnskrenkende lov, bestemmelse, ordning e....
  • urokket

    adjektiv som ikke har latt seg svekke eller påvirke (av angrep eller motgang) ...
  • forenkle

    verb gjøre til én (ett) (fra å ha vært to eller flere), gjøre enkel, mindre innviklet ...
  • utspekulert

    adjektiv sinnrikt, listig, lurt uttenkt, som spekulerer ut lure påfunn ...
  • sambruk

    substantiv det at flere grupper kan benytte seg av et bestemte areal eller en bestemt bygning, fasilitet ...
  • oppmykning

    substantiv det å myke opp (muskel), jf. oppmykningsøvelse, det å gjøre (lov, regelverk e.l.) mindre streng eller rigiddet at et forhold blir mindre fiendtlig ...
  • utøvelse

    substantiv det å praktisere(s), utøve(s), det å gjøre (innflytelse, makt, lov e.l.) gjeldende ...
  • justis

    substantiv rettspleie, domfellelse, orden person, myndighet som utøver rettspleie ...
  • systematisk

    adjektiv som gjelder, behandler et vitenskapelig, dogmatisk system, som bygger på, følger et vitenskapelig system planmessig, metodisk ...
  • ærekjær

    adjektiv ærgjerrig, som har sterk æresfølelse ...
  • avvikelse

    substantiv det å vike av, det å avvike, være forskjellig, det å unnlate å følge lov, påbud, avtale, politisk program, det å avvike, skille seg (...
  • anarki

    substantiv samfunnssystem hvor det ikke eksisterer noen (sterk sentral) statsmyndighet, og hvor de enkelte individer og frivillige sammenslutninger har stor selvstendighet, lovløse tilst...
  • kun

    adverb bare ...
  • enn

    subjunksjon ...
  • utrede

    verb skaffe utstyr til, jf. utredning, rede, gre ut, bringe klarhet i, undersøke systematisk for sykdomstilstand jf. ut, bringe, rede seg ut av (vanskelighet e.l.), betale jf. re...
  • paragraf

    substantiv nummerert avsnitt, enkeltbestemmelse i lovtekst, vedtekt, kontrakt eller en lignende skriftlig fremstilling, oftest angitt ved paragraftegn ...
  • forskrive

    verb avstå (ved skriftlig kontrakt), forplikte seg skrive feil, jf. forsnakke seg, forlange, bestille skriftlig, skrive resept på oppføre i et regnskap som forbrukt, me...
  • begrense

    verb danne grense for, holde innenfor visse grenser (når det gjelder mengde eller omfang)sette strenge grenser for (noen), (sørge for) å holde seg innenfor visse grense...
  • juridisk

    adjektiv som gjelder jus, rettsvitenskap, jusstudium ...
  • bevissthet

    substantiv det å være bevisst, det å være (politisk, sosialt, religiøst) bevisst del av psyken som kan erkjennes og styres, forestillingsverden til forskjell fra u...
  • bann

    substantiv det at noen utelukkes fra samfunnet og vies til Gud, særlig for å tilintetgjøres, utelukkelse fra kirken, utelukkelse fra et samfunn tvingende makt ...
  • reagere

    verb handle, bevege seg, forandre seg, utvise endring i sinnstilstand som følge av (fysisk eller psykisk) påvirkning, uvilkårlig, automatisk vise forandring, gjør...
  • prinsipp

    substantiv begynnelse, første grunn, opphav som alt eksisterende er utgått fra, og som det kan føres tilbake til, grunnforutsetning for all tenkning og handling, virkende kra...
  • lov

    substantiv rettsregel som vedtas av statsmakt og som er bindende for innbyggerne og de øvrige statsmaktene, samlede kodifiserte rettsregler i et samfunn, bestemmelse(r) som, etter overens...
  • dømme

    verb avsi, felle dom (over), kjenne skyldig ved dom, person kjent skyldig ved dom, avsette (fra), fjerne (fra) ved dom, treffe avgjørelse (i et ikke-rettslig tvistemål eller t...
  • lys

    substantiv den del av det elektromagnetiske spektrum som fremkaller synsinntrykk, sollys utstråling, skinn, belysning (fra sol eller annet legeme) innenfor et bestemt område, et rom ...
  • rett

    substantiv system av lover (og forskrifter, dommer, lovforarbeider o.l.) (i et samfunn), samling av lover (lovregler, lovprinsipper) oppstilt på et visst teoretisk grunnlag, håndheve...

Viser treff 1 til 59 av 59 totalt