Det Norske Akademis Ordbok

måler

måler 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; måleren, målere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
måleren
ubestemt form flertall
målere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[må:`lər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av måle med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som foretar målinger
 | jf. landmåler
SITATER
  • [kjøpmann Weidemann] solgte … sin bygaard … og flyttede 1828 til Drammen, hvor han var bleven maaler, veier og vrager
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 351)
  • Peter Bentzen, der … som ugift var postmester, samt veier, maaler og vrager i Skien og med gode indtægter førte et muntert selskabeligt liv
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 374)
  • [han] lever som vejer og maaler i Trondhjem
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,4 382)
2 
særlig brukt som annetledd i sammensetninger
 apparat til å måle med
 | jf. dybdemåler, høydemåler, elektrisitetsmåler, gassmåler, trykkmåler
SITAT
  • jeg arbeider i elektrisitetsverket, hvor jeg går og leser av målere
     (Jens Bjørneboe Blåmann 136 1959)
3 
zoologi, overført
 sommerfugl i familien målere
3.1 
i flertall
 
målere
 zoologi
 familie av sommerfugler hvor det virker som om larvene måler opp underlaget de kryper på (fordi de har føtter langt foran og langt bak på kroppen og må bøye mellomkroppen opp i en bue når de beveger seg)
 | vitenskapelig navn Geometridae