Det Norske Akademis Ordbok

magerøy

73 treff

  • gladlynne

    substantiv muntert sinn jf. gladlynt ...
  • kvinnemunn

    substantiv en kvinnes munn ...
  • kistelegge

    verb legge (en død person) i kiste ...
  • gullglimmer

    substantiv glimmer, glans (som) av gull, kråkegull ...
  • jernhandler

    substantiv person som handler med jern ...
  • burloft

    substantiv loft på bur ...
  • smerteleie

    substantiv smertensleie ...
  • fikenkake

    substantiv kake som består av pressede fikener, blandet med mandler ...
  • høstdrag

    substantiv kjølig luftdrag som er typisk for (innledningen på) høsten ...
  • brennvarg

    substantiv person som er lyst, erklært fredløs for mordbrann ...
  • plass-stue

    substantiv husmannsstue jf. plass ...
  • ølfør

    adjektiv som tåler, er skikket til å drikke øl ...
  • folkeprat

    substantiv folkesnakk ...
  • seterkost

    substantiv kost av seterprodukter ...
  • fjærkledning

    substantiv dekke av fjær jf. kledning ...
  • tverrpall

    substantiv pall langs stuens indre kortvegg ...
  • vranglynne

    substantiv umedgjørlig, uvillig, vanskelig lynne, sinnelag ...
  • mordvarg

    substantiv person som er lyst, erklært fredløs for mord ...
  • likvake

    substantiv våking over et lik som er lagt i kisten, før begravelsen ...
  • mannbar

    adjektiv klar for å bli gift (med mann) ...
  • seljefløyte

    substantiv fløyte av kvist av selje (og også andre tresorter), laget om våren når barken er lett å løsne ...
  • velrøynt

    adjektiv velprøvd ...
  • likskrud

    substantiv likdrakt ...
  • kvitsunnhelg

    substantiv pinse ...
  • samrøde

    substantiv samtale ...
  • svimlen

    adjektiv svimmel ...
  • bryllupsreise

    substantiv reise som et nygift par foretar (like etter bryllupet) ...
  • skambrenne

    verb skade ved å brenne, bli het av skamfølelse ...
  • høyskjå

    substantiv enkelt skur til tørking og oppbevaring av høy ...
  • skjenkesvein

    substantiv person som sørger for øl, vin o.l. til gjester i et selskap ...
  • småsvein

    substantiv liten gutt ...
  • blodskam

    substantiv kjønnslig forbindelse mellom personer som er så nær beslektet at loven forbyr ekteskap jf. incest ...
  • festemann

    substantiv mann i egenskap av forlovet jf. festefolk, festekone, festekvinne ...
  • grahest

    substantiv hingst, ...
  • huskrull

    substantiv liten samling av hus ...
  • koneløs

    adjektiv som ikke har noen kone, som mangler husmor, gårdkone ...
  • kont

    substantiv (flettet) skreppe til å bære i rem over skulderen eller med to remmer som en ryggsekk jf. neverkont ...
  • spørring

    substantiv det å spørre, forespørsel (skrevet i et bestemt format eller programmeringsspråk) som skal hente ut informasjon fra en database ...
  • følgeskare

    substantiv skare, flokk som følger, ledsager noen jf. følgerskare ...
  • kvinneprat

    substantiv prat, snakk ført av kvinner ...
  • fotballdrakt

    substantiv drakt som brukes når man spiller fotball, og som består av trøye, shorts og strømper (i bestemte farger for hver klubb), fotballtrøye ...
  • nabokjerring

    substantiv nabokone jf. kjerring ...
  • tenkende

    adjektiv som man kan vente noe bestemt av, særlig noe tvilsomt ...
  • hårstrå

    substantiv enkelt (hode)hår ...
  • surke

    verb surkle, stå i vann (og dermed vantrives) klynke, gå sin gang ...
  • spekeknoke

    substantiv (knoke av) speket kjøtt jf. fenaknoke, spekeskinke ...
  • faster

    substantiv fars søster ...
  • hore

    verb drive hor, ha seksuell omgang mot betaling ...
  • hamram

    adjektiv som har evne til å skifte ham og få overnaturlige krefter ...
  • overtenke

    verb tenke igjennom, tenke for mye (på noe), mer enn det som er formålstjenlig ...
  • trenges

    verb være ønskelig eller nødvendig ...
  • esprit

    substantiv stemning innen et samfunn eller en del av det, åndrikhet, jf. esprit d’escalier, dekorativ, lett og stiv fjær, gjerne ordnet sammen med flere andre, som en oppst&a...
  • karakterisere

    verb være typisk for, fremstille de karakteristiske trekk hos noen, betegne ...
  • otte

    substantiv frykt ...
  • tjau

    substantiv antall av 20 ...
  • jordklode

    substantiv jorden ...
  • møydom

    substantiv det å være møy jf. svenndom ...
  • dult

    substantiv (lite, vennskapelig) puff, skump, dytt (som påminnelse, for å gjøre oppmerksom e.l.), lett, mild oppfordring, oppmuntring (liten) bulk ...
  • forsmå

    verb slå vrak på, avvise (særlig tilbud, gave e.l.), som man har slått hånden av ...
  • surr

    substantiv svakt brummende, summende lyd, særlig av insekt, jevnt summende dur av stemmer, snakk, (jevn) snurrende, summende eller skvulpende lyd, vilter, ustyrlig uro rot ...
  • hipse

    verb flytte (noe) med en rask, behendig, svingende bevegelse (til et bestemt sted), jf. hufse, hyfse, løfte (opp) (plagg, kroppsdel e.l.), løfte frem (og hedre) ...
  • savne

    verb ikke (lenger) være i besittelse av, konstatere at noe ønskelig ikke er til stede føle vemod og beklagelse ved fravær av (noe(n) man føler tilknytning ...
  • bety

    verb være uttrykk for et bestemt (tanke)innhold, være tegn på være det samme som, være viktig eller betydningsfull ...
  • brudd

    substantiv det å bryte eller brytes, det at en knokkel i kroppen brekker, del, flate som blir synlig når noe er brutt, sted hvor man bryter stein e.l. særlig i sammensetninger ...
  • lenger

    adverb over en lengre strekning, en større avstand (enn noe man (implisitt) sammenligner med), gjennom tidsrom av større varighet enn noe man (implisitt) sammenligner medmer ...
  • ene

    determinativ (demonstrativ), adjektiv ett av medlemmene i en gruppe på to, jf. en, annen, eneste (unike) ...
  • bred

    adjektiv som har (stor) utstrekning til alle sider, som omfatter, dekker mye som har (den eller den) utstrekning til sidene, på tvers av lengde- eller høyderetning, som har (forh...
  • ansikt

    substantiv hodets forside (avgrenset av hårfeste, ører og underkjeve), ansikts fremtoning eller uttrykk, (karakteristisk) utseende, form, oppbygning, fremtoning person jf. fjes, try...
  • like

    adverb likt, jf. lik, i samme grad, jf. like glad, nøyaktig, tett, helt, direktedirekte og uten omsvøp ...
  • ende

    substantiv linje, flate eller punkt (og nærmeste stykke) som avgrenser noe i dets lengderetning, en(hver) av de (to) ytterste (og smaleste) delene av noe, bakdel, tau, især kort styk...
  • føre

    verb få til å bevege seg (i en bestemt retning), få til å strekke seg, til å gå (til et bestemt sted), gi adgang, fremkomstmulighet (til et bestemt st...
  • skjære

    verb føre kniv, sag e.l. inn i eller gjennom (noe) for å snitte opp, dele over, dele opp eller skille fra, rispe seg, såre seg (med eller på en skarp gjenstand), v...
  • brenne

    verb være antent, ved forkulling av materialet trenge seg inn, gjennom (noe), flamme, fortæres, tørke bort ved å utsettes for sterk varme, lyse i flammende sterk r...

Viser treff 1 til 73 av 73 totalt