Det Norske Akademis Ordbok

magerøy

78 treff

  • gladlynne

    substantiv muntert sinn jf. gladlynt ...
  • kvinnemunn

    substantiv en kvinnes munn ...
  • kistelegge

    verb legge (en død person) i kiste ...
  • gullglimmer

    substantiv glimmer, glans (som) av gull, kråkegull ...
  • jernhandler

    substantiv person som handler med jern ...
  • burloft

    substantiv loft på bur ...
  • smerteleie

    substantiv smertensleie ...
  • fikenkake

    substantiv kake som består av pressede fikener, blandet med mandler ...
  • høstdrag

    substantiv kjølig luftdrag som er typisk for (innledningen på) høsten ...
  • brennvarg

    substantiv person som er lyst, erklært fredløs for mordbrann ...
  • plass-stue

    substantiv husmannsstue jf. plass ...
  • sparkføre

    substantiv føre som er (mer eller mindre) egnet for å kjøre med sparkstøtting på ...
  • ølfør

    adjektiv som tåler, er skikket til å drikke øl ...
  • seterkost

    substantiv kost av seterprodukter ...
  • snarblikk

    substantiv raskt blikk ...
  • fjærkledning

    substantiv dekke av fjær jf. kledning ...
  • tverrpall

    substantiv pall langs stuens indre kortvegg ...
  • vranglynne

    substantiv umedgjørlig, uvillig, vanskelig lynne, sinnelag ...
  • mordvarg

    substantiv person som er lyst, erklært fredløs for mord ...
  • likvake

    substantiv våking over et lik som er lagt i kisten, før begravelsen ...
  • mannbar

    adjektiv klar for å bli gift (med mann) ...
  • seljefløyte

    substantiv fløyte av kvist av selje (og også andre tresorter), laget om våren når barken er lett å løsne ...
  • velrøynt

    adjektiv velprøvd ...
  • kvitsunnhelg

    substantiv pinse ...
  • likskrud

    substantiv likdrakt ...
  • samrøde

    substantiv samtale ...
  • svimlen

    adjektiv svimmel ...
  • bryllupsreise

    substantiv reise som et nygift par foretar (like etter bryllupet) ...
  • skambrenne

    verb skade ved å brenne, bli het av skamfølelse ...
  • høyskjå

    substantiv enkelt skur til tørking og oppbevaring av høy ...
  • skjenkesvein

    substantiv person som sørger for øl, vin o.l. til gjester i et selskap ...
  • småsvein

    substantiv liten gutt ...
  • huskrull

    substantiv liten samling av hus ...
  • kont

    substantiv (flettet) skreppe til å bære i rem over skulderen eller med to remmer som en ryggsekk jf. neverkont ...
  • grahest

    substantiv hingst, ...
  • blodskam

    substantiv kjønnslig forbindelse mellom personer som er så nær beslektet at loven forbyr ekteskap jf. incest ...
  • festemann

    substantiv mann i egenskap av forlovet jf. festefolk, festekone, festekvinne ...
  • koneløs

    adjektiv som ikke har noen kone, som mangler husmor, gårdkone ...
  • folkeprat

    substantiv folkesnakk ...
  • følgeskare

    substantiv skare, flokk som følger, ledsager noen jf. følgerskare ...
  • kvinneprat

    substantiv prat, snakk ført av kvinner ...
  • spørring

    substantiv det å spørre, forespørsel (skrevet i et bestemt format eller programmeringsspråk) som skal hente ut informasjon fra en database ...
  • nabokjerring

    substantiv nabokone jf. kjerring ...
  • fotballdrakt

    substantiv drakt som brukes når man spiller fotball, og som består av trøye, shorts og strømper (i bestemte farger for hver klubb), fotballtrøye ...
  • tenkende

    adjektiv som man kan vente noe bestemt av, særlig noe tvilsomt ...
  • hårstrå

    substantiv enkelt (hode)hår ...
  • spekeknoke

    substantiv (knoke av) speket kjøtt jf. fenaknoke, spekeskinke ...
  • surke

    verb surkle, stå i vann (og dermed vantrives) klynke, gå sin gang ...
  • langstrak

    adjektiv utstrakt med (nesten) vannrett kropp, i hastig bevegelse fremover (mot et mål) jf. langflat, lang og (forholdsvis) rett ...
  • faster

    substantiv fars søster ...
  • hore

    verb drive hor, ha seksuell omgang mot betaling ...
  • hamram

    adjektiv som har evne til å skifte ham og få overnaturlige krefter ...
  • overtenke

    verb tenke igjennom, tenke for mye (på noe), mer enn det som er formålstjenlig ...
  • slegfredbarn

    substantiv barn født utenfor ekteskap, men av foreldre som lever i et mer eller mindre fast forhold (samtidig som ingen av dem er gift med en annen) til forskjell fra horebarn og ektebarn...
  • trenges

    verb være ønskelig eller nødvendig ...
  • karakterisere

    verb være typisk for, fremstille de karakteristiske trekk hos noen, betegne ...
  • esprit

    substantiv stemning innen et samfunn eller en del av det, åndrikhet, jf. esprit d’escalier, dekorativ, lett og stiv fjær, gjerne ordnet sammen med flere andre, som en oppst&a...
  • otte

    substantiv frykt ...
  • tjau

    substantiv antall av 20 ...
  • jordklode

    substantiv jorden ...
  • møydom

    substantiv det å være møy jf. svenndom ...
  • dult

    substantiv (lite, vennskapelig) puff, skump, dytt (som påminnelse, for å gjøre oppmerksom e.l.), lett, mild oppfordring, oppmuntring (liten) bulk ...
  • forsmå

    verb slå vrak på, avvise (særlig tilbud, gave e.l.), som man har slått hånden av ...
  • surr

    substantiv svakt brummende, summende lyd, særlig av insekt, jevnt summende dur av stemmer, snakk, (jevn) snurrende, summende eller skvulpende lyd, vilter, ustyrlig uro rot ...
  • hipse

    verb flytte (noe) med en rask, behendig, svingende bevegelse (til et bestemt sted), jf. hufse, hyfse, løfte (opp) (plagg, kroppsdel e.l.), løfte frem (og hedre) ...
  • bety

    verb være uttrykk for et bestemt (tanke)innhold, være tegn på være det samme som, være viktig eller betydningsfull ...
  • savne

    verb ikke (lenger) være i besittelse av, konstatere at noe ønskelig ikke er til stede føle vemod og beklagelse ved fravær av (noe(n) man føler tilknytning ...
  • kull

    substantiv dyreunger som er født samtidig eller klekket ut av egg som er ruget samtidig og av samme mor, jf. føstre, barn som er født av samme mor og far, jf. særkul...
  • brudd

    substantiv det å bryte eller brytes, det at en knokkel i kroppen brekker, del, flate som blir synlig når noe er brutt, sted hvor man bryter stein e.l. særlig i sammensetninger ...
  • lenger

    adverb over en lengre strekning, en større avstand (enn noe man (implisitt) sammenligner med), gjennom tidsrom av større varighet enn noe man (implisitt) sammenligner medmer ...
  • ene

    determinativ (demonstrativ), adjektiv ett av medlemmene i en gruppe på to, jf. en, annen, eneste (unike) ...
  • bred

    adjektiv som har (stor) utstrekning til alle sider, som omfatter, dekker mye som har (den eller den) utstrekning til sidene, på tvers av lengde- eller høyderetning, som har (forh...
  • ansikt

    substantiv hodets forside (avgrenset av hårfeste, ører og underkjeve), ansikts fremtoning eller uttrykk, (karakteristisk) utseende, form, oppbygning, fremtoning person jf. fjes, try...
  • like

    adverb likt, jf. lik, i samme grad, jf. like glad, nøyaktig, tett, helt, direktedirekte og uten omsvøp ...
  • ende

    substantiv linje, flate eller punkt (og nærmeste stykke) som avgrenser noe i dets lengderetning, en(hver) av de (to) ytterste (og smaleste) delene av noe, bakdel, tau, især kort styk...
  • føre

    verb få til å bevege seg (i en bestemt retning), få til å strekke seg, til å gå (til et bestemt sted), gi adgang, fremkomstmulighet (til et bestemt st...
  • skjære

    verb føre kniv, sag e.l. inn i eller gjennom (noe) for å snitte opp, dele over, dele opp eller skille fra, rispe seg, såre seg (med eller på en skarp gjenstand), v...
  • brenne

    verb være antent, ved forkulling av materialet trenge seg inn, gjennom (noe), flamme, fortæres, tørke bort ved å utsettes for sterk varme, lyse i flammende sterk r...

Viser treff 1 til 78 av 78 totalt