Det Norske Akademis Ordbok

makthaverne

23 treff

  • makthaver

    substantiv person som (i kraft av stilling, embete) sitter inne med den avgjørende myndighet ...
  • fedrelandsvenn

    substantiv person som er villig til å ofre (mye) for fedrelandet jf. patriot ...
  • kleptokrat

    substantiv makthaver i kleptokrati, en autoritær stat eller et autoritært statsstyre hvor makthaverne skaper seg formuer ved å tilrane seg midler av statskassen og av samfunnet...
  • politistat

    substantiv stat hvor makthaverne støtter seg til et velorganisert politi med vide fullmakter til forskjell fra rettsstat ...
  • blitslys

    substantiv blits ...
  • etterplaprer

    substantiv person som etterplaprer ...
  • kleptokrati

    substantiv autoritær stat eller autoritært statsstyre hvor makthaverne skaper seg formuer ved å tilrane seg midler av statskassen og av samfunnets fellesgoder ...
  • edelhet

    substantiv preg av (sjelelig) adel ...
  • kleptokratisk

    adjektiv som gjelder eller er typisk for kleptokrater eller kleptokrati ...
  • demoni

    substantiv demonisk tenkemåte eller handlemåte jf. simoni ...
  • velgjørenhet

    substantiv veldedighet ...
  • terge

    verb tirre, småkjekle ...
  • knesette

    verb sette (barn) på sine knær, i sitt fang og derved adoptere det, gjøre til sin ...
  • logre

    verb bevege halen frem og tilbake (for å innynde seg, vise glede, iver e.l.), smiske jf. krype ...
  • profitt

    substantiv økonomisk utbytte, fordel ...
  • grasrot

    substantiv samfunns (nasjons, organisasjons) anonyme enkeltindivider oppfattet som en helhet (og i sterkere eller svakere grad motstilt lederne, toppfigurene, makthaverne og politikerne), se g...
  • gry

    verb begynne å gi lys, begynne å lysne, dages stunde, li (mot en bestemt årstid), begynne å vokse frem ...
  • ståsted

    substantiv sted hvor man står, befinner seg for å iaktta noe, fotografere e.l., posisjon hvorfra man betrakter eller tar stilling til noe(n) ...
  • sjikane

    substantiv knep, spissfindig lovfortolkning som man prøver å vanskeliggjøre en rettssak med, ubehagelighet, fortredelighet som man blir utsatt for (som ledd i forfølg...
  • vilkårlig

    adjektiv som handler (bare) etter eget forgodtbefinnende, uten å ta hensyn til andres ønsker, som (bare) er styrt av ens eget forgodtbefinnende (uten hensyn til det som er ø...
  • kappe

    substantiv vidt, løstsittende plagg (ofte uten ermer, til dels med fastsydd hette) til å bære utenpå den egentlige drakten, særlig brukt utendørs eller som ...
  • styre

    verb få (transportmiddel, redskap) til å gå, bevege seg i en viss retning (og med en viss, kontrollert fart), jf. føre, få til å fungere på en b...
  • folk

    substantiv samling personer som er satt til å utføre et arbeid under (eller på annen måte er underordnet) en leder (især brukt om soldater, sjøfolk eller tj...

Viser treff 1 til 23 av 23 totalt