Det Norske Akademis Ordbok

misbruker

misbruker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av misbruk eller misbruke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som misbruker noe, særlig rusmiddel
 | jf. alkoholmisbruker, rusmisbruker, stoffmisbruker, trygdemisbruker
SITATER
  • når er man alkoholbruker, og når er man misbruker og alkoholiker?
     (Glåmdalen 1970/69/4/3)
  • det er vanskelig å si hvor mange unge misbrukere som til enhver tid oppholder seg i Oslo sentrum
     (Håkon Formo Berntsen Stoffmisbruk 7 1981)
  • [sitt] forbruk har hun dekket ved å selge narkotika videre til andre misbrukere
     (Bergens Tidende 1970/10/3/3)
  • hun var blitt plassert i et av kommunens hybelhus for rehabiliterte misbrukere
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer 270 1999)