Det Norske Akademis Ordbok

moralens

26 treff

  • dydsvokter

    substantiv person som opptrer som moralens, sedelighetens vokter ...
  • rettmessighet

    substantiv det å være rettmessig ...
  • moralteologi

    substantiv kirketradisjonens systematiske arbeider på etikkens område, basert på Bibelen, overleveringen og klassisk gresk-romersk moralfilosofi ...
  • leilighetsstykke

    substantiv teaterstykke, skrevet og oppført til en bestemt anledning, leilighet jf. leilighetsdikt, leilighetsarbeid ...
  • anonym

    substantiv ikke navngitt person (opphavsmann) ...
  • moralteologisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for (spørsmål innenfor) moralteologi (del av teologien som undersøker moralens forhold til den kristne tro) ...
  • bygdevei

    substantiv (smalere) vei i en bygd som (i nyere tid) vedlikeholdes av kommunen til forskjell fra hovedvei ...
  • morallære

    substantiv etikk ...
  • rammeverk

    substantiv dekorativ konstruksjon av rammer, jf. verk, ramverk, sett av generelle regler, normer eller kunnskap som man må forholde seg til jf. ramme ...
  • krydderi

    substantiv krydder, krydder ...
  • dydig

    adjektiv som legger for dagen moralsk, samfunnsmessig verdifulle egenskaper, moralsk, skikkelig på en selvgod, krypende eller demonstrativ måte, som vitner om moralsk, samfunnsmess...
  • matrone

    substantiv før, verdig, gift kvinne i moden alder, sværlemmet, kraftig kvinne ...
  • rettesnor

    substantiv utspent snor brukt til å markere en rett linje, rette noe inn etter e.l., jf. loddsnor, mursnor, holdepunkt for hvordan man bør handle eller oppføre seg ...
  • ryggesløs

    adjektiv som lever et utsvevende liv, som hensynsløst bryter moralens bud ...
  • råstoff

    substantiv stoff som forekommer i naturen og som egner seg til foredling, bearbeidelse, jf. råprodukt, stoff, materie, emne for (videre) bearbeidelse ...
  • møy

    substantiv ung jente, terne jf. festemøy, ungmøy, kvinne som ikke har hatt kjønnslig omgang med noen mann, jf. peppermø, jomfru, valkyrje jf. kampmø ...
  • vokter

    substantiv person som vokter, har påtatt seg å vokte (noe(n) for å beskytte, kontrollere e.l.), person som har til yrke å vokte, passe på person(er), dyr i fangens...
  • skjema

    substantiv (i hovedtrekk angitt) norm, mønster, anvisning for utførelse, fremgangsmåte e.l., angivelse, fremstilling av en versart ved hjelp av tegn (– og ⌣) for lange ...
  • moral

    substantiv oppfattelse av hvilke handlemåter (og tenkemåter) som er riktige eller gale, gode eller dårlige, særlig i forhold til en gruppes eller et samfunns normsett, se...
  • religion

    substantiv (organisert) gudsdyrkelse, tro på, lære om, forhold til en eller flere guddommer, jf. kult, kultus, rite; jf. også verdensreligion, naturreligion, åpenbarings...
  • vegne

    substantiv alle vegne, ingen vegne, (alle) vide vegne, på ___ vegne, tre av på naturens vegne, på vegne av ...
  • moralsk

    adjektiv som gjelder, har sammenheng med moral, eller som baserer seg på en vurdering etter moralens, etikkens krav, som stemmer med, følger moralen moralistisk, jf. umoralsk, so...
  • praktisk

    adjektiv som består i å utføre arbeid, utføre en virksomhet (av en bestemt art), som behandler, har til gjenstand spørsmål som vedkommer handlinger til f...
  • lov

    substantiv rettsregel som vedtas av statsmakt og som er bindende for innbyggerne og de øvrige statsmaktene, samlede kodifiserte rettsregler i et samfunn, bestemmelse(r) som, etter overens...
  • tale

    verb fremføre ord og setninger ved hjelp av stemmen, ytre, si (klart, tydelig) hva man mener eller ønsker, samtale, konferere (med), drøfte, (kunne) bruke sin ta...
  • sak

    substantiv tvistemål mellom to parter som er gjenstand for rettslig behandling, mellomværende som er gjenstand for oppgjør mellom to parter, mannebot jf. prosess, mordsak, tyv...

Viser treff 1 til 26 av 26 totalt