Det Norske Akademis Ordbok

befippet

befippet 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbefippede
flertall
befippede
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[befi´p:ət]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form befippet; av be- og perfektum partisipp av fippe 'bevege seg med små, raske skritt'; jf. svensk dialekt fibba (säj) 'skynde seg', dialektalt fippe 'gripe med fingerspissene, fingre', fibbe (seg) 'skynde seg'; jf. nedertysk fipperen 'løpe med korte skritt'
BETYDNING OG BRUK
brakt ut av fatning
; forfjamset
SITATER
  • han standsede befippet, men fattede sig resolut
     (L. Dilling Hverdagsmennesker 2 1880)
  • det gik lidt befippet for sig
     (Jonas Lie Gaa paa! 274 1882)
  • kaptejnen drog hende forfærdet befippet med sig
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 250 1883)
  • efter en liden stunds betænkning svarede den befippede advokat
     (Lys og Skygge 1908/nr. 5/11 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «De fire Ildebrande»
  • annenstyrmann satte sig med et gisp, han var adskillig befippet
     (Max Mauser En hai følger båten 135 1939)
  • befippet så de på hverandre og sendte bud ut etter vitner
     (Elisabeth Dored Pilatus og nasareeren 122 1967)
  • han ble nokså befippa – men han tok det fint etter ei stund
     (Mari Osmundsen Gode gjerninger 257 1984)
  • Nesvik ble så befippet at han helt glemte å minne om at Giske selv har ment at formuesskatten burde kuttes
     (Dagens Næringsliv 10.05.2013/12)
  • «Jo, min herre,» sa Heintze, litt befippet etter det heftige utbruddet til advokaten
     (Tore Renberg Lungeflyteprøven 284 2023)