Det Norske Akademis Ordbok

norrøn

norrøn 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLnorrønt
nøytrum
norrønt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[no`r:øn]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt norrǿnn, opprinnelig norðrǿnn, avledet av norðr (se nord) med suffikset -rǿnn, med betydningen 'som kommer fra eller er kjennetegnet ved (det som forleddet nevner)', av germansk *-ōnja-; jf. engelsk -ern (jf. northern 'nordlig; nordre, nord-'); jf. også aldren, austrøn, utrøn, vestrøn
BETYDNING OG BRUK
1 
som gjelder gammelnorsk og gammelislandsk språk, litteratur, kultur o.l., sett under ett
; som gjelder, skriver seg fra, er typisk for gammelnordisk språk og kultur i Norge, på Island og i norske nybygder i vikingtid og middelalder
; vestnordisk
EKSEMPLER
  • norrønt mål
  • norrøn kultur
  • i norrøn tid
SITATER
  • ifølge én tradisjon var han [dvs. vikingen Naddodd] den første av norrøn ætt som satte sine ben på Island
     (Kjell Arild Pollestad Min Islandsferd 35 1986)
  • [Aksel Sandemose] bar på en livslang fascinasjon både av islendingesagaene og av den norrøne tenkemåten
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
  • [Snorres Edda] er en håndbok i diktekunst og et oversiktsverk om den norrøne gudeverdenen
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)
UTTRYKK
norrønt språk
filologi, språkvitenskap
 (fellesbetegnelse for) språket i Norge og på Island i vikingtid og middelalder
; gammelnorsk og gammelislandsk sett under ett
  • uansett opphav ligger «Soli sodi» på Virginiakysten, og forteller at noen som kunne det norrøne språket og de norrøne geografiske uttrykkene, har vært her før 1424
     (Kåre Prytz Lykkelige Vinland 91 1975)
  • norrønt språk hadde ikke … noe ord som helt dekker begrepet ondt
     (Vera Henriksen Verdenstreet 34 1993)
  • norrønt språk skjelnet mellom hankjønn og hunkjønn i bestemt form ved hjelp av lang og kort konsonant
     (Willy Dahl Fortellingen om Bergen 38 2000)
norrøn litteratur
litteratur som stammer fra Norge eller Island i norrøn tid
; norsk-islandsk litteratur fra middelalderen
  • vi [vet] fra sagaene og kongespeilet for et rikt boknåm vår gamle norrøne litteratur kunde gi
     (Wilhelm Munthe Boknåm 5 1943)
  • [runenes språk er] et språk som historisk sett ikke ligger så langt unna det vi kjenner fra den norrøne litteraturen
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
norrøn mytologi
mytologi som skriver seg fra norrøn kultur
; (antatt) gudelære i de nordiske land før kristendommens innførelse
  • Ratatosk er ekornet som løper opp og ned stammen på Yggdrasil, livets tre i norrøn mytologi
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
norrøn filologi
studiet av norrønt språk og norrøn litteratur (og kultur) i middelalderen
 | jf. filologi
  • [Obstfelder] studerte norrøn filologi en tid og laget en morsom liten parodi på filologisk lærdom
     (Harald Beyer Norsk litteraturhistorie (1952) 361)
  • hans akademiske fag var først og fremst norrøn filologi
     (Eva Nordland Skritt på en vei 33 2000)
norrøn linje
norrønlinje
2 
filologi, språkvitenskap, nå sjelden
 gammelnorsk