Det Norske Akademis Ordbok

omsørger

omsørger 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; omsørgeren, omsørgere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
omsørgeren
ubestemt form flertall
omsørgere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å`msørgər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannelse til omsorg, påvirket av forsørger; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person (familiemedlem) som har omsorgsfunksjon
SITATER
  • i tittel på publikasjon
     
    Fra forsørger til omsørger. Om den maskuline utforming av barneomsorg
     (bygdeforskning.no 1991)
  • det finnes familier som får det fint til med tradisjonell deling: far som forsørger, mor som omsørger
     (aftenbladet.no (Stavanger Aftenblad) 22.08.2011)