Det Norske Akademis Ordbok

omvelter

omvelter 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av omvelte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person, makt, forhold e.l. som fremkaller en omveltning
SITAT
  • hun visste, hvad kjærligheten var – omskaperen, nyskaperen, omvelteren
     (Sigrid Undset Vaaren 98 1914)