oppfostrer
substantiv
BØYNINGen; oppfostreren, oppfostrere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppfostreren
ubestemt form flertall
oppfostrere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person som forsørger og oppdrar et barn i foreldrenes
sted