Det Norske Akademis Ordbok

oppnevnt

76 treff

  • elvestyre

    substantiv styre oppnevnt av en elveforening jf. tømmerdireksjon ...
  • statsguardein

    substantiv guardein oppnevnt av staten ...
  • forsikringsråd

    substantiv offentlig oppnevnt råd som fører tilsyn med forsikringsselskaper ...
  • spesialkomité

    substantiv komité oppnevnt med et spesielt mandat ...
  • besiktelseskommisjon

    substantiv kommisjon oppnevnt for å foreta besiktelse (av innkjøpte varer, materiale e.l.) ...
  • meglingsnemnd

    substantiv nemnd oppnevnt av det offentlige for å megle, særlig i arbeidstvister ...
  • riksmegler

    substantiv person oppnevnt av regjeringen til å megle i arbeidstvister ...
  • hjelpedommer

    substantiv dommer oppnevnt for en begrenset periode ved stor saksmengde ...
  • æresdomstol

    substantiv domstol som er oppnevnt til å dømme i en æressak jf. æresrett ...
  • viserektor

    substantiv person oppnevnt av universitets- eller høyskolerektor med ansvar for bestemt(e) saksområde(r) jf. prorektor ...
  • departementsoppnevnt

    adjektiv som er oppnevnt av et departement til å løse eller drøfte en oppgave ...
  • kontrollkomité

    substantiv komité oppnevnt til å føre kontroll (med noe) ...
  • forsoningskommisjon

    substantiv statlig oppnevnt kommisjon som skal granske urett begått mot grupper i befolkningen, slik at forsoning skal kunne skje jf. sannhetskommisjon ...
  • lavenergiutvalg

    substantiv utvalg som skal utrede virkemidler for energieffektivisering jf. lavenergibolig, lavenergibygg, plusshus ...
  • akkordkommissær

    substantiv person oppnevnt av skifteretten til å forvalte et akkordbo ...
  • regjeringsoppnevnt

    adjektiv som er oppnevnt av regjeringen ...
  • oppnevne

    verb utpeke, kalle (noen til et verv, særlig til en bestemt, begrenset oppgave) jf. utnevne ...
  • rådleder

    substantiv leder av råd (valgt eller oppnevnt forsamling med besluttende eller innstillende myndighet) ...
  • skoleråd

    substantiv kollegium av faste lærere ved en (videregående) skole, jf. lærerråd, rådgivende organ for en kommunes grunnskoler i en kommune, sammensatt av skolesjef ...
  • bestaltet

    adjektiv oppnevnt jf. selvbestaltet, velbestaltet ...
  • styremedlem

    substantiv medlem av styre ...
  • tingsogn

    substantiv distrikt som hører til et bygdeting jf. sogn ...
  • settedommer

    substantiv dommer som blir oppnevnt til å dømme i en rettssak i stedet for en dommer som er inhabil ...
  • bobestyrer

    substantiv bestyrer av et bo, for konkursbo oppnevnt av skifteretten, for dødsbo ofte utpekt i testament ...
  • verge

    substantiv forsvarer, formynder, person som i kraft av slektskap (som far eller mor) råder over formuesmidlene til en person som ikke har nådd myndighetsalder, opptrer som rettslig ...
  • aksjonsutvalg

    substantiv aksjonskomité ...
  • baktaleri

    substantiv baktalelse ...
  • meglingsmann

    substantiv person som megler, offentlig oppnevnt megler i arbeidstvister ...
  • official

    substantiv kirkelig embetsmann oppnevnt av biskopen til i hans navn å forhøre og dømme i rettssaker ...
  • liaisonoffiser

    substantiv offiser som er bindeledd mellom styrker av forskjellig nasjonalitet jf. liaison ...
  • eksekutor

    substantiv offentlig tjenestemann eller myndighet som beslutter og iverksetter en tvangsfullbyrdelse, privatperson oppnevnt av en arvelater til å gjøre opp vedkommendes døds...
  • ekspertgruppe

    substantiv gruppe av eksperter på bestemt(e) fagområde(r), oppnevnt for å løse et bestemt problem, behandle en bestemt sak ...
  • selvoppnevnt

    adjektiv som har oppnevnt, utpekt seg selv ...
  • takstmann

    substantiv person oppnevnt til å fastsette en takst ...
  • rikslønnsnemnd

    substantiv fast lønnsnemnd for arbeidstvister (opprettet ved lov i 1952) som behandler tvister som ikke blir løst ved megling ...
  • nevndemann

    substantiv mann oppnevnt til å møte ved lagtinget, utsending til ting hvor man hyllet en ny konge og sverget troskap til ham ...
  • skjønnsmann

    substantiv person som er oppnevnt til å avgi skjønn i en sak ...
  • voldgiftsmann

    substantiv person (oppnevnt av partene) som avgjør en tvist ved voldgift jf. megler ...
  • kommissarisk

    adjektiv som gjelder kommissærembete, som har fullmakt ...
  • æresrett

    substantiv rett oppnevnt for å dømme i en æressak ...
  • rodeforstander

    substantiv funksjonær (oppnevnt av formannskapet) som i en rode har som oppgave å føre rulle over unge menn som er pliktige til å la seg innrullere, leder, forstander f...
  • rodemester

    substantiv rodeforstander, rodeforstander, person oppnevnt til å føre tilsyn med vedlikeholdet av veistykket for en rode ...
  • brevbud

    substantiv bud overbrakt i et brev, bud som leverer brev ...
  • vebånd

    substantiv innhegning om helligdom eller fredhellig sted ...
  • lagrett

    substantiv utvalg på lagting som tolker og redegjør for gjeldende rett, lokal domstol med medlemmer oppnevnt av fogd, amtmann eller sorenskriver, jury i lagmannsrett ...
  • undersøkelseskommisjon

    substantiv kommisjon som er oppnevnt til å undersøke, utrede en sak ...
  • ledergruppe

    substantiv gruppe (mellom)ledere oppnevnt av den overordnede leder (daglig leder) til å bistå i ledelsen av virksomheten ...
  • sivilombud

    substantiv kontrollorgan som påser at forvaltningen ikke øver urett mot den enkelte borger, jf. ombud, jurist (oppnevnt av Stortinget for en fireårsperiode) som skal på...
  • skolerett

    substantiv rett til skolegang, jf. skoleplikt, stå skolerett ...
  • tilsynsverge

    substantiv person som bestyrer et uskiftet bo, person som er oppnevnt til å følge opp barn (med tilpasningsvansker) som har vært anbrakt på institusjon eller spesialsko...
  • granskingskommisjon

    substantiv kommisjon oppnevnt for å granske, undersøke omstendighetene (omkring en sak) jf. granskingsrapport ...
  • departemental

    adjektiv som gjelder, kommer fra et departement ...
  • guardein

    substantiv offentlig tjenestemann som (på forlangende) prøver finheten av arbeider i gull, sølv og legeringer av disse metallene, myntguardein ...
  • sannhetskommisjon

    substantiv statlig oppnevnt kommisjon som skal granske urett begått mot grupper i befolkningen, slik at forsoning skal kunne skje ...
  • veier

    substantiv person som er beskikket, oppnevnt (av myndighet) til å foreta offentlige veiinger, jf. stadsveier, person som veier (noe) ...
  • vergehaver

    substantiv person som har (oppnevnt) verge ...
  • besteborger

    substantiv (en)hver av de borgere som etter forordning av 4. september 1671 ble oppnevnt til å være til stede når borgermester og råd avla regnskap for byens inntekter og...
  • domsnemnd

    substantiv nemnd som feller rettslig dom, nemnd som etter granskning skal dømme (om noe) ...
  • referansegruppe

    substantiv (stor) gruppe av personer som (i et forskningsprosjekt) sammenlignes med gruppe som er gjenstand for undersøkelse, sosial gruppe som man identifiserer eller sammenligner seg m...
  • tredjestand

    substantiv (representasjon i den franske stenderforfatning før 1789 av) stand som omfatter det øvre, borgerlige sjikt av den ikke-geistlige og ikke-adelige delen av befolkningen jf...
  • hjelpeverge

    substantiv person som blir oppnevnt for å foreta rettslige disposisjoner på vegne av myndig person som på grunn av psykisk lidelse, demens, funksjonsnedsettelse e.l. ikke er i ...
  • lagrettemann

    substantiv medlem av lagrett (utvalg på lagting som tolker og redegjør for gjeldende rett), medlem av lagrett (lokal domstol med medlemmer oppnevnt av fogd, amtmann eller sorenskri...
  • sakkyndig

    adjektiv som sitter inne med sakkunnskap, oppnevnt til å uttale seg som fagekspert i en rettssak eller en annen sak til offentlig behandling som vitner om, er preget av eller bygget p&ar...
  • årmann

    substantiv kongelig eller kirkelig ombudsmann (godsbestyrer, skatteoppkrever e.l.), senere avløst av sysselmann ...
  • komité

    substantiv oppnevnt, valgt gruppe av personer med bestemt oppdrag eller (fast, varig) funksjon jf. festkomité, redaksjonskomité, valgkomité ...
  • dosent

    substantiv universitetslærer oppnevnt av regjeringen, med lavere rang, mindre lønn og undervisningsplikt enn professor, tittelen ikke i bruk i Norge etter 1984, da stillingsbetegne...
  • sensor

    substantiv embetsmann, offentlig funksjonær som utfører sensur av privatkorrespondanse, aviser, bøker, teaterstykker, filmer e.l., person som er oppnevnt til å bed&osl...
  • avsi

    verb avlyse, til forskjell fra tilsi, gi beskjed til (person) om ikke å komme som avtalt; avbestille, si fra seg, fremsi offentligerklært ...
  • kontrollpunkt

    substantiv sted, punkt hvor noe(n) kontrolleres, punkt som skal eller bør kontrollerespunkt som noe kontrolleres mot ...
  • lendmann

    substantiv høyættet mann med myndighet over et distrikt ...
  • uvillig

    adjektiv upartisk ...
  • jury

    substantiv gruppe av legfolk som deltar i rettspleien ved å svare på bestemte spørsmål (oftest angående bevis i saken), bedømmelseskomité med avgj&o...
  • styre

    substantiv håndtak til å styre med, håndtak, grep til å styre kjøretøy (især sykkel, motorsykkel), redskap med, ror ryggstø, lene på stol...
  • råd

    substantiv utvei, (lege)middel, mulighet jf. råd, bestemmelse, anslag jf. råde, det å overveie, drøfte utveier e.l., veiledning, forslag til handling, opptreden e.l., ...
  • fast

    adjektiv som henger sammen med noe og ikke kan beveges, løsnes, som sitter fast, dvs. ikke kan reise noe sted av en bestemt årsak motsatt bevegelig, rørlig, som yter (sterk...
  • fot

    substantiv ytterste del av den kroppsdelen hos menneske eller dyr som brukes til å gå med, denne kroppsdelen til og med låret, tilstand, nederste del av en strømpe (sjel...

Viser treff 1 til 76 av 76 totalt