orientaler
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; orientaleren, orientalere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
orientaleren
ubestemt form flertall
orientalere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[årienta:´lər]
ETYMOLOGI
etter tysk Orientale, til latin orientales, flertall 'østens folk', av orientalis;
se orient og orientalsk; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
nå særlig om eldre forhold eller arkaiserende
person fra Orienten
| til forskjell fra oksidentaler
; jf. østerlender
SITATER
-
orientaleren omgåes kun sin foresatte eller sin underordnede, aldrig sin ligemand
-
de fleste av livets raffinements har fått sin egen spesielt høitidelige form hos orientalerne
-
ingen kristen, franker eller orientaler skulle forfølges
-
bevegelsen av Jesus-troende jøder, romere, grekere og orientalere førte til institusjonen kirke(Dagen 15.02.2017/24)
-
fordumsfulle forenklinger gjør det mulig for nordatlantiske forskere å generalisere om afrikanere og orientalere(Morgenbladet 22.06.2018/29)