Det Norske Akademis Ordbok

"på knærne"

28 treff

  • elsparkesyklist

    substantiv person som kjører elsparkesykkel jf. syklist ...
  • rynk

    substantiv rynke ...
  • steinvasket

    adjektiv som er behandlet på en måte som gjør at det ser slitt ut (tidligere ved at det ble vasket med pimpestein) ...
  • måneansikt

    substantiv rundt ansikt som minner om en fullmåne ...
  • knestilling

    substantiv det å stille seg på knærne eller på ett kne, jf. stilling, knærnes stillingfosterstilling med knærne vendt frem ...
  • lotusstilling

    substantiv stilling inntatt under meditasjon, hvor man sitter med foldede ben og med armene på knærne ...
  • helseteppe

    substantiv bomullsteppe med hullmønster, slik at det dannes et varmeisolerende luftlag inntil kroppen jf. helsetrøye ...
  • plasterlapp

    substantiv plaster jf. lapp ...
  • arbeidshabitt

    substantiv arbeidsantrekk jf. habitt ...
  • brysthule

    substantiv hulrom i brystkassen innenfor ribb-bena hvor hjerte og lunger finnes ...
  • knee

    verb støte, sparke med kneet, gå, sette seg ned på knærne ...
  • messe

    substantiv spiserom for militærpersonell, skipsmannskap e.l. jf. offisersmesse, underoffisersmesse ...
  • fattiglem

    substantiv person forsørget av fattigvesenet, fattigforsorgen (især i fattighus eller fattiggård) ...
  • bumsete

    adjektiv stor og klumpete ...
  • islender

    substantiv islending, tykk, strikket ullgenser med tofarget mønster ...
  • luke

    verb ta, rykke (ugress) opp av jorden, rydde, plukke, rense (vekk) rense for ugress ...
  • tvekrokete

    adjektiv helt krokrygget ...
  • tynnslitt

    adjektiv som er blitt tynn etter flittig bruk, svak, medtatt, redusert (på grunn av påkjenninger) jf. tynn ...
  • knegå

    verb gå på knærne, innstendig forsøke å overtale eller påvirke (noen) sette kneet imot (noe(n)) og trykkelegge trykk på ...
  • kne

    substantiv ledd som forbinder lårbenet og skinnebenet (hos mennesket), leddet som forbinder lårbenet og skinnebenet med den tilgrensende del av lårets overside hos en sittende...
  • vams

    substantiv våpentrøye, tykk, kort frakk (slik bøndene brukte i middelalderen og senere), tykt, vidt, hoftelang (vevet eller strikket) plagg til overkroppen, vanligvis til &...
  • mekke

    verb reparere, stelle i standgjøre i stand ...
  • fire

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: tallord grunntallet 4, som førsteledd i sammensetninger ofte fir-; jf. f.eks. firbent, firkant, firkløver, firmenning, firspann, firsprang, ...
  • pose

    substantiv beholder, sekk av f.eks. lerret, plast eller papir, brukt til å frakte eller oppbevare noe i, pose med innhold jf. matpose, papirpose, plastpose, sovepose, sypose, noe som ligne...
  • slikke

    verb (gjentatte ganger) la tungen stryke (gli) henover, rense, pusse seg med tungen, stryke tungen rundt munnen, (opp mot) nesen, oppføre seg smiskende eller underdanig overfor noen...
  • bro

    substantiv byggverk som tjener som ferdselsvei over vann, vei, terrengsenkning e.l., naturlig forbindelse som gjør det mulig å komme frem, belegning av tildannede steiner (opprinnel...
  • bunn

    substantiv nederste, avsluttende del som utgjør underside, flat kake av (stekt) deig som er nederste del av kake, pai e.l., nederste, laveste, avsluttende del (av fordypning, beholder, ra...
  • hals

    substantiv (den bøyelige, vribare) kroppsdelen som (på dyr og mennesker) går ut fra forkroppen (som en smalere fortsettelse av denne) og bærer hodet, nakke, halsens in...

Viser treff 1 til 28 av 28 totalt