Det Norske Akademis Ordbok

"på magen"

67 treff

  • arrbrokk

    substantiv brokkdannelse i et operasjonsarr på magen (buken) jf. brokk ...
  • kengurupung

    substantiv pung foran på magen hos kenguruhunn ...
  • bukrefleks

    substantiv reflektorisk sammentrekning av bukmusklene, som fremkalles når huden på magen strykes med en spiss gjenstand ...
  • sovestilling

    substantiv kroppsstilling som man sover i ...
  • urostomi

    substantiv kirurgisk inngrep hvor urinveisåpningen legges frem gjennom huden på magen ...
  • mageleie

    substantiv leie, liggestilling hvor man ligger utstrakt på magen til forskjell fra sideleie og ryggleie ...
  • kistelegge

    verb legge (en død person) i kiste ...
  • gurpe

    verb rape ...
  • gitarlærer

    substantiv person som gir undervisning i gitarspilling jf. lærer ...
  • mageskinn

    substantiv hud på magen ...
  • benlås

    substantiv metode for å holde fast en (anholdt) person, hvor personen legges på magen med armene i håndjern på ryggen og slik at den ene foten bøyes inn under det ...
  • rygghev

    substantiv styrkeøvelse hvor man ligger på magen og løfter armene og overkroppen ...
  • attvendt

    adjektiv bakvendt ...
  • jyne

    verb lure, kikke ...
  • bæresjal

    substantiv sjal som man vikler om kroppen og kan bære mindre barn i ...
  • stomi

    substantiv kirurgisk inngrep hvor det dannes en kunstig utførselsgang mellom et organ og kroppsoverflaten, især om utlagt tarm eller urinvei, jf. enterostomi, kolostomi, kunstig kr...
  • gasse

    verb bære buksene høyt, slik at de strammer i skrittet motsatt sagge ...
  • penisskaft

    substantiv penis mellom penisrot og penishode jf. skaft ...
  • gruve

    substantiv ligge på gruve ...
  • gatemusikant

    substantiv musikant som spiller på gater og plasser ...
  • kassegitar

    substantiv (akustisk) gitar med resonanskasse ...
  • strosse

    substantiv sted hvor det drives ut malm, jf. fotstrosse, sidestrosse, takstrosse, gjenstående bergparti som skal brytes, jf. stuss, stigende såle i fyrsetningsdrift jf. fyrsetning ...
  • planking

    substantiv det at en person legger seg på magen i givaktstilling oppå et eller annet eller på et oppsiktsvekkende sted, lar seg fotografere og publiserer bildet på et net...
  • skeleton

    substantiv kjelketype i akesport til bruk i islagt bane, (konkurranse)aking med skeleton, hvor akeren ligger på magen med hodet forrest og like over isen ...
  • mageplask

    substantiv fall hvor man lander (i vann) i mer eller mindre horisontal stilling, på magen, mislykket handling eller innsats ...
  • fremlegge

    verb legge frem, utlegge ...
  • kjøttberg

    substantiv svær masse, mengde av kjøtt, svært, uformelig tykt menneske (eller dyr) ...
  • curl

    substantiv (rotasjon som fører til en) buet bevegelse, jf. skru, styrkeøvelse hvor man bøyer, trekker sammen en kroppsdel ...
  • bilring

    substantiv bildekk, fettvalk om livet (som danner en ring) ...
  • langflat

    adjektiv utstrakt med (nesten) vannrett kropp ...
  • strekkmerke

    substantiv hvitt, rosa eller lilla merke i huden pga. brist i lærhuden, især hos gravide og hos ungdom i puberteten ...
  • bandasje

    substantiv forbinding til å legge på sår eller blødning, mansjett av ikke-magnetisk materiale som holder på plass viklingene i elektriske maskiner ...
  • mage

    verb bue seg som en mage, sette magen frem fylle magen med mat eller drikk, bevege seg ved å krype på magen, med magen helt ned mot marken, underlaget, åpne, sprette op...
  • tykksak

    substantiv tykk gutt eller mann ...
  • bæresele

    substantiv sele til å bære (tunge bører) i, sele til å bære små barn med jf. bæresjal, bæremeis ...
  • pilk

    substantiv fiskeredskap med snøre og én eller flere kroker innstøpt i et bly- eller tinnsøkke som rykkes inn i fisken eller slukes av fisken ...
  • besværlighet

    substantiv besvær, det å være besværet ...
  • grunne

    substantiv grunt sted, område i sjø, vann, elv, grunt farvann ved land ...
  • krampe

    substantiv ufrivillig muskelsammentrekning, jf. krampetrekning, sykdom, sykdomsanfall karakterisert ved krampe ...
  • morsinstinkt

    substantiv trang til å bli mor eller (især) til å verne (sitt, sine) barn ...
  • maurtue

    substantiv tue hvor et samfunn av maur har tilhold ...
  • fruktsommelig

    adjektiv som er med barn ...
  • manet

    substantiv fellesbetegnelse for frittsvømmende dyr med gelatinaktig, skålformet kroppsform jf. stormanet, småmanet, kammanet ...
  • preventiv

    substantiv forebyggende middel, middel til å forebygge svangerskap ...
  • morkake

    substantiv organ hvor stoffvekslingen mellom mor og foster finner sted ...
  • applikasjon

    substantiv det å applikere(s), anvendelse, siste del av preken, hvor predikanten anvender teksten eller temaet for teksten på et bestemt tilfelle dekorasjon av stoffbit e.l. som er s...
  • pondus

    substantiv styrke, ytre preg av autoritet og myndighet, stor mage ...
  • jordmor

    substantiv person (tidligere alltid kvinne) som utfører svangerskapskontroll og bistår ved fødsel, jf. nærkone, person som bidrar til å virkeliggjøre en p...
  • mage

    substantiv poselignende utvidelse av fordøyelseskanalen (hos mennesker og dyr), hvor føden samles fra spiserøret og bearbeides, jf. magesekk, (fellesbetegnelse for) ford&os...
  • prosaisk

    adjektiv som er (skrevet, talt) i prosa, som mangler sans for poesi og skjønnhetnøktern og likefrem ...
  • sprøyte

    verb la (vann) strømme ut i stråler, påføre annen væske enn vann med sprøyte, injisere i blodåre ved hjelp av sprøyte, sprute (blå...
  • typisk

    adjektiv som tjener til forbilde, mønster, særlig betegnende, illustrerende (for en person, art, gruppe gjenstander, fenomener)vanligvis, ...
  • elske

    verb ha omhu for, nære sterk kjærlighet til, vise sin kjærlighet, føle kjærlighet, føle (sterk) glede ved ha seksuell omgang med jf. elsker ...
  • fyre

    verb holde ild på et ildsted, i en fyr e.l. ved like (særlig til oppvarming), få skytevåpen til å avgi skudd, være hjemme fra arbeidet ...
  • motsatt

    adjektiv (stilt) overfor (i kamp, motsetningsforhold), som befinner seg like overfor den talendes orienteringspunkt og er av samme art som dette, som (i egenskaper, innhold, virkemåte ...
  • utfolde

    verb folde ut, åpne seg, spre, bre ut for synet gjøre (noe hittil ukjent, hemmelig) kjent, gjøre seg synlig, merkbar jf. avsløre, legge for dagen, fritt, uhemmet...
  • pose

    substantiv beholder, sekk av f.eks. lerret, plast eller papir, brukt til å frakte eller oppbevare noe i, pose med innhold jf. matpose, papirpose, plastpose, sovepose, sypose, noe som ligne...
  • snitt

    substantiv det å snitte, skjære, skarpt riss, risp, åpning, flate som fremkommer ved et snitt, ytre flate av de renskårne blader i en bok, vannrett strek nederst i v&arin...
  • pung

    substantiv liten lomme-, pose- eller veskeformet gjenstand brukt til å oppbevare kontanter e.l. i, økonomiske midler liten pose av lær eller tøy til å oppbevare t...
  • hoppe

    verb spenne fra, ta sats, slik at kroppen løftes fra bakken, plutselig, uten overgang forlate et emne eller et spørsmål og gå over til noe annet jf. bykse, sprett...
  • svømme

    verb ved muskelkraft og (visse, tillærte) bevegelser forflytte seg i vann (uten å trå i bunnen), drive svømmesport, svømming, føre, lede (noen) over ...
  • han

    pronomen (personlig) ham om det den, også uttalt n, jf. hun, du, ...
  • grov

    adjektiv som består av forholdsvis store deler, svær av bygning, stor, kraftig, hard, som består av hele korn motsatt fin, som brukes til arbeid hvor det ikke kreves hø...
  • trykke

    verb klemme med hånden eller fingeren, fingrene, klemme (en annens hånd) med hånden, med fingeren (eller fingrene) presse (mot) (slik at det gir etter), (med hendene) f&o...
  • hvile

    verb være i hvile, innta uanstrengt, liggende stilling (under hvile) la få hvile, ro, rekreere seg ligge begravet (og uforstyrret), ha, være (midlertidig) stanset, ligge...
  • ligge

    verb befinne seg (mer eller mindre) i horisontal stilling, bøye seg eller strekke seg utover eller fremover, befinne seg i sengen, holde sengen på grunn av sykdom, ha samlei...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 67 av 67 totalt