pågriper
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pågriperen, pågripere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pågriperen
ubestemt form flertall
pågripere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
sjelden
person som pågriper, anholder (forbryter e.l.)
; pågripende person