Det Norske Akademis Ordbok

pålegger

27 treff

  • kongsskatt

    substantiv skatt som en konge pålegger undersåttene ...
  • byggeforskrift

    substantiv offentlig forskrift for bygg ...
  • eurocent

    substantiv 1/100 euro ...
  • telegiro

    substantiv overføring av midler fra én bankkonto til en annen ved hjelp av telefon ...
  • påleggstrekk

    substantiv trekk i lønn eller trygdeytelse som skattemyndighetene pålegger arbeidsgiver eller Nav å foreta ...
  • tolvmannsdom

    substantiv dom avgitt av tolv mann ...
  • æresplikt

    substantiv plikt som ens ære, æresfølelse pålegger en ...
  • diktergave

    substantiv dikterevne ...
  • straffeforfølge

    verb gjøre til gjenstand for straffeforfølgning ...
  • kroppskamera

    substantiv lite kamera til å bære på kroppen ...
  • pålegge

    verb legge på, jf. håndspåleggelse, legge (noe som volder møye, plage) på, forhøye (beløp, ytelse e.l.), befale ...
  • gjengjeldelsestoll

    substantiv forhøyet toll som en stat pålegger importvarer (pga. dumping eller subsidier i opprinnelseslandet, eller som økonomisk sanksjon) ...
  • skoletvang

    substantiv tvang som skolelivet medfører, tvang som pålegger foreldre, foresatte å sende sine barn i skolepliktig alder i grunnskole ...
  • straffetoll

    substantiv forhøyet toll som en stat pålegger importvarer (pga. dumping eller subsidier i opprinnelseslandet, eller som økonomisk sanksjon) ...
  • konkurransesituasjon

    substantiv situasjonen på et marked hvor en bedrift konkurrerer (med andre bedrifter) jf. konkurranseevne ...
  • religionstvang

    substantiv tvang som pålegger medlemmene av et samfunn å bekjenne seg til den herskende religionen og rette seg etter dens forskrifter til forskjell fra religionsfrihet ...
  • lipogram

    substantiv tekst, skriveøvelse hvor utøveren pålegger seg selv å ikke benytte en eller flere bokstaver ...
  • påseplikt

    substantiv lovpålagt plikt som oppdragstager (eller oppdragsgiver) har til å sørge for at den samlede virksomheten, også hos leverandører og underleverandø...
  • ærbarhet

    substantiv det å være ærbar, det å være ærbar ...
  • natteliv

    substantiv uteliv om natten, festing om natten ...
  • forplikte

    verb pålegge (som) plikt, som pålegger plikter, pålagt plikt påta seg som plikt ...
  • straff

    substantiv ubehagelig, uønsket handling eller tilstand som man utsetter noen for som gjengjeldelse for ulydighet, forseelse, regelbrudd, forbrytelse e.l. som vedkommende har gjort seg sky...
  • skatt

    substantiv forråd, samling av kostbarheter (særlig av edle metaller og edelstener), jordgravde penger eller kostbarheter (som bare skal kunne heves ved overnaturlige midler og av vis...
  • enhver

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: ubestemt pronomen hver (og en), noe(n) som helst ...
  • alvorlig

    adjektiv som gir uttrykk for ens virkelige, sanne mening, grundig, som tenker og/eller handler med alvor og ansvarsfølelse, som har stor verdi eller betydning, i høy grad, stor s...
  • dømme

    verb avsi, felle dom (over), kjenne skyldig ved dom, person kjent skyldig ved dom, avsette (fra), fjerne (fra) ved dom, treffe avgjørelse (i et ikke-rettslig tvistemål eller t...
  • for

    preposisjon, adverb, konjunksjon foran, i forhold til, i forhold til, i en grad som overstiger det normale, passende eller rimelige jf. ti og fordi ...

Viser treff 1 til 27 av 27 totalt