Det Norske Akademis Ordbok

"passe til"

16 treff

  • presteemne

    substantiv person som studerer til prest eller kan passe til å være prest ...
  • agraman

    substantiv pyntebord på klær, gardiner e.l. ...
  • agreabel

    adjektiv behagelig ...
  • konvenere

    verb være i overensstemmelse med jf. behage ...
  • solskjørt

    substantiv kort skjørt jf. solliv ...
  • konvenabel

    adjektiv passende ...
  • avpasse

    verb (ved justering, tillemping) få til å passe (til) eller stemme (med) jf. tilpasse ...
  • anstå

    verb tre frem (i dagen), passe, være behagelig forsømme seg, passe seg (for) ...
  • tilpasse

    verb få til å passe (til) eller stemme (med), endre oppførsel for å få den til å stemme overens med omgivelsenes sosiale normer jf. veltilpasset ...
  • passe

    adjektiv passelig, temmelig ...
  • regulere

    verb kontrollere, styre (især ved hjelp av regler eller lover), (løpende) tilpasse, (ved justering, innstilling) få til å passe, til å befinne seg på &...
  • heng

    substantiv det å henge, det at noe henger seg opp jf. overheng, bratt, utoverhengende bergvegg eller bergkant, bratt skråning overflate av myr som er vegetasjonskledd og ser fast ut,...
  • skjønn

    adjektiv som ved harmonisk avstemthet i linjer, former, klanger virker umiddelbart behagelig på sansene, (svært, fullkomment) edel, opphøyet e.l. herlig, en viss, men ikke ...
  • stil

    substantiv skrifttype, jf. stilark, skriftlig eller muntlig uttrykksmåte som er typisk for en bestemt sjanger, en retning eller en forfatter, jf. bedemannsstil, brevstil, embetsstil, kan...
  • svare

    verb uttale seg (muntlig eller skriftlig) som reaksjon på spørsmål, tiltale, henvendelse e.l., reagere med handling, tale respektløst, uforskammet til (overordnet...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 16 av 16 totalt