Det Norske Akademis Ordbok

planlegger

planlegger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; planleggeren, planleggere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
planleggeren
ubestemt form flertall
planleggere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av planlegge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
særlig administrasjon eller arkitektur
 person som legger planer eller arbeider med planlegging
 | jf. byplanlegger
EKSEMPEL
  • kommunale planleggere
SITATER
  • planleggere og byggherrer
     (Halvor Vreim Norsk trearkitektur (1947) 165)
  • vi planleggere og arkitekter vil befinne oss på en direkte fiendtlig konfrontasjonslinje med dem vi skal bygge boliger for
     (Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 78 1984)
  • John var strategen, den grundige planleggeren
     (Stig Holmås Kondoren 98 1994)
  • straks etter at Mehmet II hadde tatt makten [i Konstantinopel], ansatte han italienske planleggere og arkitekter
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus 67 2003)
  • planleggerne ønsket [etter krigen] større byer knyttet til et mest mulig variert næringsgrunnlag og et rasjonelt nasjonalt kommunikasjonsnett
     (Peter Butenschøn Byen 76 2009)
  • økonomer, politikere og planleggere skulle gjenreise nasjonen
     (Hege Duckert Norsk kvinnehistorie på 200 sider (2022) 127)