Det Norske Akademis Ordbok

planmessighet

planmessighet 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av planmessig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være planmessig, målbevisst, metodisk
; det at noe skjer etter en plan
SITATER
  • ingen professionel skapsprænger kunde ha arbeidet med større præcision, planmæssighet og sikkerhet
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 190 1914)
  • det var først i 1890-årene at der kom planmessighet over utbygningen av fossene
     (Emil Smith Disse fjerne år 191 1936)
  • planmessigheten i versbygningen
     (Hallvard Lie Norsk verslære 42 1967)
  • lav grad av planmessighet og høy grad av nevrotisisme har sammenheng med større risiko for demens
     (Geir Selbæk Demens 116 2023)