Det Norske Akademis Ordbok

polerer

polerer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; polereren, polerere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polereren
ubestemt form flertall
polerere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pole:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av polere med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
arbeider som utfører polering
; poleringsarbeider