Det Norske Akademis Ordbok

praktiker

praktiker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; praktikeren, praktikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
praktikeren
ubestemt form flertall
praktikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pra´ktikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Praktiker; jf. suffikset -er; jf. også praktisere, praksis
BETYDNING OG BRUK
1 
utøver av kunst eller yrke
; person som gjør praktisk anvendelse av en vitenskap
 | til forskjell fra teoretiker
SITATER
  • Edison var snar til å se betydningen av Hopkinsons teoretiske arbeider, og disse to – praktikeren og forskeren – etablerte et samarbeide
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 149 1943)
  • det store gjennombruddet som praktiker får han … ved den lykkelige kureringen av en plagsom hoste hos en kvinne fra de høyere sosiale lag
     (Dag O. Hessen Carl von Linné 44–45 2000)
2 
person med praktiske anlegg eller praktisk erfaring
SITAT
  • han er en praktiker, sterk og flink med hendene
     (Marita Liabø Han liker meg 172 2001)