Det Norske Akademis Ordbok

regjerende

52 treff

  • slottsball

    substantiv (større, offisielt) ball på slott (hos konge, regjerende fyrste) ...
  • fyrstepar

    substantiv regjerende fyrste og hans dronning jf. kongepar ...
  • riksinsigne

    substantiv en regjerende fyrstes insigne jf. kronregalier ...
  • negus

    substantiv tittel for den regjerende hersker i Etiopia frem til 1974 ...
  • durchlaucht

    substantiv høyhet (ærestittel for fyrster og medlemmer av tidligere regjerende fyrstehus) ...
  • ligamester

    substantiv seriemester jf. liga ...
  • hoff-fotograf

    substantiv fotograf som brukes av (regjerende) fyrste (eller fyrstefamilie) jf. hoff ...
  • herreklasse

    substantiv konkurranseklasse for herrer til forskjell fra kvinneklasse og gutteklasse ...
  • hoffgunst

    substantiv gunst, bevågenhet fra en regjerende fyrste (eller krets ved hoffet som står ham nær) ...
  • durchlauchtighet

    substantiv høyhet ...
  • hjertestein

    substantiv stein som er plassert øverst i grenserøys, vanligvis utstyrt med nummer, årstall og navn på regjerende konge jf. hjerte ...
  • landeveissykling

    substantiv gren av sykkelsport på landevei (og i bygater) med landeveissykkel til forskjell fra bl.a. banesykling og terrengsykling ...
  • opprørsgruppe

    substantiv gruppe som gjør opprør, især gruppe som gjør væpnet oppstand, motstand mot en etablert makthaver, regjerende myndighet ...
  • europamester

    substantiv vinner av europamesterskap jf. norgesmester, verdensmester ...
  • dronningmor

    substantiv mor til en dronning, enkedronning som er mor til regjerende dronning ...
  • tronfølger

    substantiv person som står nærmest til å arve en verdighet som regjerende fyrste jf. kronprins ...
  • valgkongedømme

    substantiv kongedømme, monarki hvor tronfølgen bygger på valg (av monark) til forskjell fra arvekongedømme ...
  • distriktsmester

    substantiv vinner av distriktsmesterskap ...
  • kronprinsregent

    substantiv regjerende kronprins (under en konges sykdom eller fravær fra riket) ...
  • mesterliga

    substantiv internasjonal liga, serie for lag som er regjerende mestere i sine respektive land ...
  • boksekamp

    substantiv konkurranse mellom to boksere jf. boksing ...
  • tronbestigelse

    substantiv det å bestige tronen ...
  • enevoldshersker

    substantiv eneveldig regjerende statsoverhode ...
  • styresmakt

    substantiv regjerende, administrerende, styrende myndighet ...
  • regionsmester

    substantiv vinner av regionsmesterskap ...
  • storhertug

    substantiv (tittel for) regjerende fyrste med høyere rang enn hertug (nå bare om regenten i Luxembourg) jf. erkehertug ...
  • norgesmester

    substantiv vinner av norgesmesterskap ...
  • prinsgemal

    substantiv prins som er gift med en regjerende dronning ...
  • kongepar

    substantiv en konge og hans ektefelle eller en regjerende dronning og hennes ektefelle ...
  • verdensmester

    substantiv vinner av verdensmesterskap, den største, dyktigste, verste e.l. på sitt område ...
  • regjere

    verb herske (over), styre, ha makten, gjøre seg gjeldende, skalte og valte (med), være i voldsom, urolig (og støyende) bevegelse ...
  • Gothakalender

    substantiv genealogisk-statistisk kalender som ble utgitt årlig i tiden 1763–1944, og som hadde opplysninger om bl.a. regjerende fyrstehus, adel og diplomati, og om politiske og &osl...
  • kronprinsesse

    substantiv prinsesse som er nærmeste tronarving (især den regjerende monarks (eldste) barn), ektefelle til kronprins, utpekt, påtenkt, ventet kvinnelig avløser, etterf...
  • dekor

    substantiv utsmykning (f.eks. på glass, porselen, keramikk) ...
  • purpurfødt

    adjektiv som er barn av regjerende keiser og derfor automatisk født til keiserlig verdighet ...
  • prins

    substantiv sønn av konge eller annet høytstående medlem av en kongelig familie, ektemann til prinsesse, kronprinsesse eller (regjerende) dronning, jf. arveprins, kronprins, ...
  • coache

    verb lede (lag) i kamp, være trener for veilede og instruere ...
  • kronprins

    substantiv prins som er nærmeste tronarving (især den regjerende monarks (eldste) barn (eller sønn)), til forskjell fra arveprins, utpekt, påtenkt, ventet mannlig avl&o...
  • trone

    substantiv (kunstnerisk utsmykket og) opphøyet sete, verdighetssete for regjerende fyrste (konge, keiser e.l.), for paven eller (katolsk) biskop ved høytidelige anledninger, verdig...
  • protektor

    substantiv beskytter (særlig i kraft av spesiell fullmakt eller i medfør av fremskutt stilling), kongelig, fyrstelig eller høytstående person som står som beskyt...
  • klasseforskjell

    substantiv forskjell(er) mellom samfunnsklasser (især med hensyn til levekår), stor kvalitetsforskjell jf. klasse ...
  • senat

    substantiv rådgivende (og regjerende) forsamling, råd (som opprinnelig bestod av overhodene for de 300 patrisiske slektene), styrende råd i en fristad, (navn på) et av ...
  • bestige

    verb stige opp på (et fjell, en topp) til fots, tre opp på, tre opp på et kjøretøy, fremkomstmiddel jf. bedekke ...
  • prinsesse

    substantiv kongedatter, jf. kronprinsesse, fyrstinne i mindre stat, kvinne, kvinnetype som regnes som ideell, den dyktigste, ypperste i en bestemt egenskap, ferdighet jf. dollarprinsesse; jf. ...
  • fyrste

    substantiv førstemann, (tittel for) hersker, statsoverhode i en monarkisk stat, (tittel for) mannlig medlem av et regjerende (konge)hus eller et lands høyadel hersker over et (ten...
  • opprør

    substantiv voldsom bevegelse (i vann, luft e.l.), jf. opprøre, oppstandelse, uro (i menneskemasse eller dyreflokk), sinnstilstand preget av sterk uro, forferdelse, (moralsk) harme e.l. v...
  • høyhet

    substantiv høy, fornem stand, stilling, guddommelig opphøyethet det å være hevet over det hverdagslige, det alminnelige, opphøyet makt, opphøyet, sublimt ...
  • hale

    substantiv bøyelig vedheng til bakenden på en dyrekropp, bakende, rumpe (på mennesker) jf. spord, stjert, noe som i form eller plassering minner om en hale, vedheng (hyssing m...
  • klasse

    substantiv gruppe av vesener, ting, begreper med bestemte felles kjennetegn, jf. art, slag, gruppe av mennesker som hører sammen sosialt og (især) økonomisk, jf. stand, arb...
  • mester

    substantiv veileder, lærer i et fag eller en ferdighet, veileder, lærer i visdom og livskunst, person man ser opp til som lærer og forbilde nå bare i sammensetninger som ...
  • hode

    substantiv øverste (hos mange dyr forreste) del av kroppen, med hjerne, sanseorganer og munn (nebb), person (hodet som sete for) åndsevner, forstand, tankeliv, sinn, god forstand, p...
  • sitte

    verb være i hvilestilling med bakdelen mot et underlag og overkroppen oppreist, stå rolig til forskjell fra ligge eller stå, være i nevnte stilling på ridedyr...

Viser treff 1 til 52 av 52 totalt