Det Norske Akademis Ordbok

religions

11 treff

  • religionslære

    substantiv lære, teori, vitenskap om (en bestemt) religion, jf. dogmatikk, en religions lære jf. dogme ...
  • makkabeisk

    adjektiv som hører til, er typisk for eller minner om makkabeere ...
  • kateketisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for katekese, katekisasjon, som foregår ved spørsmål og svar ...
  • metodist

    substantiv medlem av metodistisk menighet ...
  • idealstat

    substantiv stat hvor styret er anrettet på best tenkelig vis (i henhold til en bestemt filosofisk eller politisk anskuelse) jf. idealsamfunn ...
  • folkeforsamling

    substantiv forsamling av mennesker, politisk forsamling med representanter fra folket jf. parlament og storting ...
  • vantro

    substantiv manglende overbevisning, manglende religiøs tro ...
  • opplysningstid

    substantiv tid, epoke preget av tro på sosialt, politisk og vitenskapelig fremskritt (gjennom opplysning og ved at mennesket lar seg styre av fornuften) jf. opplysningsfilosofi ...
  • tripp

    substantiv (kortvarig) tur, utflukt, reise, enkelt tur eller reise (med skip) hallusinasjonsopplevelse under narkotikarus, jf. egotripp, bad trip, det å være intenst opptatt av noe ...
  • apokryf

    adjektiv som ikke er en del av kirkens kanon, som kategoriseres som pseudepigraf, som ikke er inkludert i Det gamle testamentets kanon (men plassert i appendiks), som ikke er tatt med i en rel...
  • sjel

    substantiv åndelig kraft i et menneske (som gjør at det kan tenke, føle og ville), det som det levende har til forskjell fra det som er dødt, drivende kraft (i noe), d...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt