Det Norske Akademis Ordbok

"rette seg etter"

46 treff

  • romanskjema

    substantiv skjema til bruk ved komposisjon av en roman ...
  • temporisere

    verb rette seg etter tilgjengelig tid, prøve å vinne tid ...
  • etterrettelig

    adjektiv som retter seg etter (noe), til å stole på ...
  • partidisiplin

    substantiv disiplin som et politisk parti krever av sine medlemmer, især sine valgte representanter, som innebærer plikt for den enkelte til å rette seg etter partiets beslutni...
  • høyttalerbil

    substantiv bil med høyttaler på taket til kunngjøring, agitasjon e.l. ...
  • oversitte

    verb sitte uten å delta i (særlig en dans), unnlate å rette seg etter (dom) ...
  • observans

    substantiv det å rette seg etter en (religiøs, kirkelig) regel, sett av ordensregler i et kloster ...
  • befølge

    verb følge ...
  • etterkomme

    verb komme etter, senere (enn), rette seg etter, oppfylle (et ønske e.l.) ...
  • religionstvang

    substantiv tvang som pålegger medlemmene av et samfunn å bekjenne seg til den herskende religionen og rette seg etter dens forskrifter til forskjell fra religionsfrihet ...
  • etterleve

    verb leve etter (ens død), som overlever (noen), lever lenger (enn noen) jf. overleve, leve etter, rette seg etter (et påbud, en bestemmelse e.l.) ...
  • etterlevelse

    substantiv det å rette seg etter et påbud, en bestemmelse e.l. ...
  • talemål

    substantiv talespråk ...
  • overholde

    verb rette seg etter ...
  • lite

    verb lite seg medrette seg etter, følge (noens råd, betaling), lite på ...
  • fravike

    verb vike fra, jf. fravikelse, unnlate å følge eller rette seg etter ...
  • påbud

    substantiv befaling, krav (fra myndighet eller overordnet) om å handle, opptre, innrette seg på en bestemt måte (i en bestemt sammenheng) til forskjell fra forbud ...
  • lystre

    verb (ubetinget) rette seg etter en annen persons vilje, befaling, i sine bevegelser, sin gang følge den styrendes manøvreringrette seg etter intensjon, viljens påvirk...
  • fingerpek

    substantiv pek med en finger, antydning som man kan og bør rette seg etter ...
  • kompassnål

    substantiv (dreibar) nål i et kompass, som er laget av magnetisk materiale og peker ut nord ved å rette seg etter jordmagnetismen ...
  • benke

    verb gjøre ben, rett, jevn (igjen), få til å rette seg (etter) rette, ordne seg ...
  • uetterrettelig

    adjektiv upålitelig, løs (særlig når det gjelder meddelelse, opplysning e.l.), som man ikke kan rette seg etter eller stole på ...
  • intonere

    verb angi den tonehøyde som utøverne må rette seg etter, begynne en sang eller et instrumentalt musikkstykke, jf. sette i, sette an tonene (i riktig høyde), j...
  • lye

    verb lytte, lytte til, gjeste adlydehøre på og rette seg etter ...
  • gymnasiast

    substantiv elev ved gymnas ...
  • observere

    verb overholde, følge oppmerksomt med øynene, bestemme beliggenheten av (noe) gjennom observasjoner, ta observasjon(er), ha person under observasjon legge merke til ...
  • lyde

    verb lytte til, rette seg etter ...
  • underlegge

    verb legge, plassere under, på undersiden, sette lavere enn danne bakgrunn, grunnlag for, tilknytte (som beskrivelse, symbol, forklaring e.l.), tillegge, tilskrive (især skjult...
  • forskrift

    substantiv mønstertekst til å skrive av eller skrive etter, regel, utfyllende bestemmelse til lov ...
  • etterfølge

    verb komme, følge etter (i stilling, verv e.l.), jf. etterfølger, komme, inntreffe senere eller lenger fremme, nede (enn noe annet), følge, rette seg etter (rå...
  • oppdra

    verb trekke opp, lære (særlig barn under oppveksten) opp til å bli et sosialt vesen, til å oppføre seg høflig og mestre samfunnets spilleregler, utda...
  • følge

    substantiv rekkefølge, jf. arvefølge, (uheldig) resultat, virkning (av noe forutgående), følgeslutning sekvens av objekter i en bestemt rekkefølge jf. tallf&os...
  • danse

    verb bevege seg (etter musikk) med rytmiske trinn og bevegelser, gjennomføre (en dans), bevege seg med danselignende bevegelser ...
  • kappe

    substantiv vidt, løstsittende plagg (ofte uten ermer, til dels med fastsydd hette) til å bære utenpå den egentlige drakten, særlig brukt utendørs eller som ...
  • rette

    verb gjøre rett, bringe kropp(sdel) i utstrakt eller oppreist stilling, ordne seg, bli bra (igjen) gi retning, komme med, fremføre (spørsmål, kritikk e.l.), sikt...
  • føye

    verb sette, passe (inn i hverandre), forme seg ordne (noe på en god, heldig måte), ordne seg gi etter for (noen)gi etter ...
  • regel

    substantiv bestemmelse om eller norm for hvordan man skal handle, opptre, gå frem i en bestemt type situasjon eller sammenheng, regelverk som gjelder for en orden av munker eller nonner, h...
  • heve

    verb løfte (opp i været, til en høyere stilling), (ved mer omfattende innsats) bringe opp i en høyere stilling, et høyere plan, gi en (mer) oppadvendt ret...
  • følge

    verb bevege seg, ferdes i selskap med (især en person), opptre, forekomme sammen med, holde blikket festet på, ledsage (kvinne, jente) med beskyttende eller romantisk hensikt, ...
  • høre

    verb (være i stand til å) oppfange lyd og oppfatte tale med ørene, oppfange, bli oppmerksom på (lyd) lytte oppmerksomt (særlig når en annen snakker, ta...
  • etter

    preposisjon, adverb i samsvar med i noen avstand fra noe(n) som er lenger fremme (i en rekke), senere, senere og som følge av noe (før omtalt), igjen, i en bestemt retning, etter at ...
  • sitte

    verb være i hvilestilling med bakdelen mot et underlag og overkroppen oppreist, stå rolig til forskjell fra ligge eller stå, være i nevnte stilling på ridedyr...
  • bryte

    verb brekke løs (noe), oppstykket gi (en rett linje, en flate, lysstråler, elektromagnetiske bølger) en (eller flere) ny(e) retning(er), slik at denne (disse) danner en...
  • ord

    substantiv betydningsbærende, språklig enhet av lyder eller bokstaver, som i tekst er avgrenset av mellomrom, abstrakt enhet som utgjøres av en gruppe av ord med ulik, men bes...
  • vel

    adverb på tilfredsstillende, riktig og heldig måte, forstandig, grundig, på fordelaktig måte (og i ganske høy grad), behagelig, vennlig, velvillig (og omsorgsf...
  • øye

    substantiv sanseorgan som reagerer på lysstimuli, slik at organismen får informasjon om omgivelsene, synsorgan(er), tenkt som sete for estetisk opplevelse, nytelse, vurdering e.l., e...

Viser treff 1 til 46 av 46 totalt