Det Norske Akademis Ordbok

rettskrivningen

20 treff

  • rettskrivningsregel

    substantiv regel som gjelder for rettskrivningen, som rettskrivningen er bygget på ...
  • stavekontroll

    substantiv program som kontrollerer rettskrivningen i et dokument ...
  • rettskrivningsfeil

    substantiv feil i rettskrivningen ...
  • folkemålsform

    substantiv ord- eller bøyningsform i folkemål (til forskjell fra form i riksspråk, standardspråk) ...
  • nynorsker

    substantiv nynorskmann eller nynorskkvinne jf. riksmåler ...
  • skjenselstid

    substantiv tid, periode preget av skjensel ...
  • språksituasjon

    substantiv språklig situasjon ...
  • reform

    substantiv forandring, omlegging (av en samfunnsinstitusjon, en politisk ordning e.l.) (som ikke bryter grunnleggende med den bestående samfunnsordningen) jf. revolusjon ...
  • rettskrivning

    substantiv tradisjonell eller (offisielt) fastsatt skrivemåte for ordene i et språk, stavemåte som brukes av en person eller som er typisk for et tidsrom ...
  • gjennomføring

    substantiv det å gjennomføre, sted, enhet hvor røykrør, kabel e.l. føres isolert gjennom en skillevegg, annen del av sats i sonatesatsform, hvor temaer eller ...
  • oppmarsjere

    verb samle og stille opp militære styrker, ofte i forkant av krigshandlinger, gå i stram marsjgang opp, frem stille seg opp i rekke(r) ...
  • inkonsekvens

    substantiv det å være inkonsekvent, inkonsekvent ytring, (enkelt)handling ...
  • språkutvikling

    substantiv utvikling som et språk gjennomgår (i lydverk, formverk, ordforråd o.l.), et menneskes tilegnelse av et språk, især morsmålet ...
  • famøs

    adjektiv som er ille omtalt ...
  • folkemål

    substantiv menneskespråk, talespråk som brukes av folk flest i et geografisk område (med visse mer eller mindre felles trekk som skiller det fra standardisert talespråk)...
  • uniformere

    verb forme på samme måte, etter et bestemt mønster (slik at individuelle særtrekk går tapt), utstyrt med, kledd i uniform eller andre synlige tegn på ...
  • dobbeltform

    substantiv en(hver) av to (skrift)former av et ord når de uttrykker det samme og har samme funksjon, en(hver) av to (normerte) skriftformer av et ord (uten hensyn til om de har forskjelli...
  • tillate

    verb gi lov, frihet eller adgang til, la skje, gi anledning til, mulighet for ...
  • skjev

    adjektiv som viker fra en rett (loddrett, vannrett) linje, som har en retning som ikke er vinkelrett på eller parallell med en gitt linje eller flate forkjært, som mangler likevek...
  • å

    subjunksjon; tradisjonelt: infinitivsmerke stilt umiddelbart foran infinitiv, ved to eller flere sideordnede infinitiver vanligvis stilt bare foran den første; også skilt fra infinitiv med et adverbialt uttrykk (...

Viser treff 1 til 20 av 20 totalt