Det Norske Akademis Ordbok

rettsregler

45 treff

  • sjørett

    substantiv (samnavn på de) rettsregler som gjelder for sjøfart, domstol som dømmer (efter særlige rettsregler) i sjøfartssaker ...
  • navnerett

    substantiv rettsregler som gjelder (person)navn ...
  • sivilprosessrett

    substantiv rettsregler som gjelder for sivilprosessen ...
  • rettstom

    adjektiv som er uten rettsregler ...
  • rettsfellesskap

    substantiv overensstemmelse mellom rettsregler i forskjellige land ...
  • rettsplikt

    substantiv plikt, krav som man er underkastet etter gjeldende rettsregler ...
  • formuerett

    substantiv rettighet av økonomisk verdi, jf. formue, rettsregler som gjelder for formuerett ...
  • forvaltningsrett

    substantiv rettsregler som gjelder statlig og kommunal forvaltning og myndighetsutøvelse ...
  • varemerkerett

    substantiv rettsregler om varemerker ...
  • fravikelig

    adjektiv som kan fravikes ...
  • romrett

    substantiv system av internasjonale rettsregler med formål å regulere den menneskelige virksomhet som er knyttet til verdensrommet ...
  • obligasjonsrett

    substantiv rett og rettsregler som gjelder for personlige fordringer og forpliktelser til forskjell fra tingsrett ...
  • rettsutvikling

    substantiv utvikling av lover og rettsregler ...
  • vassdragsrett

    substantiv rettsregler som gjelder for vassdrag ...
  • lensrett

    substantiv (rett til) len, rett, rettsregler som gjelder for et len, rett, dømmende myndighet i et len ...
  • statsrett

    substantiv (samling av) rettsregler som omhandler et lands statsforfatning ...
  • organisasjonsrett

    substantiv (lovfestet) rett (særlig for arbeidere) til å danne organisasjoner til fremme av felles økonomiske og politiske interesser, (fellesbetegnelse for) rettsregler for ...
  • handelsrett

    substantiv fellesbetegnelse for lover og rettsregler som gjelder for handelsforhold, rett, adgang til å drive handel ...
  • ekteskapsrett

    substantiv rettsregler om bl.a. inngåelse og oppløsning av ekteskap, jf. ekteskapslov, rett til ekteskap, rett til seksuell omgang med sin ektefelle jf. ekteskapsplikt ...
  • rettsvern

    substantiv det at en rettighet er rettslig beskyttet jf. rettsbeskyttelse, industriell ...
  • jaktrett

    substantiv (ene)rett til å drive jakt (på et visst område, jf. rett, rettsregler som gjelder for jakt jf. rett ...
  • allmenningsrett

    substantiv rettsregler som omhandler allmenninger, jf. rett, rett til å benytte (deler av) allmenning til et bestemt formål ...
  • åndsrett

    substantiv fellesbetegnelse for rettsregler om opphavsrett til åndsverk ...
  • tingsrett

    substantiv rettsregler som gjelder tinglige rettigheter til forskjell fra obligasjonsrett ...
  • arverett

    substantiv rettighet til arv, fellesbetegnelse for de rettsregler som gjelder for arv ...
  • politirett

    substantiv rettsregler som vedrører politiet, domstol (i en stiftsstad) som skulle dømme i politisaker, f.eks. overtredelse av ordensforskrifter ...
  • romfart

    substantiv virksomhet knyttet til menneskelig nærvær i verdensrommet, særlig planlegging, konstruksjon, bygging, oppskytning og operasjon av bemannede romfartøyer eller ...
  • rettssystem

    substantiv system, helhet av lover og rettsregler, domstoler og deres anvendelse av samfunnets lover og rettsregler ...
  • mellomfolkelig

    adjektiv som gjelder forholdet mellom stater ...
  • familierett

    substantiv rettsregler om familieforhold (ekteskap, forholdet mellom foreldre og barn m.m.) ...
  • patentrett

    substantiv patenthavers rett til å utnytte en oppfinnelse i nærings- eller driftsøyemed, fellesbetegnelse for de rettsregler som gjelder for patentering ...
  • strafferett

    substantiv rettsregler som gjelder for straffbare handlinger jf. straffelov, privatrett ...
  • folkerettslig

    adjektiv som gjelder folkeretten (rettsregler som regulerer samhandlingen mellom selvstendige stater) ...
  • rettskilde

    substantiv kilde, grunnlag for gjeldende rettsregler, f.eks. skreven lov (og forarbeider), rettspraksis og rimelighetshensyn ...
  • rettsstat

    substantiv stat hvor myndighetene i sitt forhold til borgerne er bundet av lov og rett og ikke kan gripe inn i deres personlige frihet eller eiendomsrett uten hjemmel i gjeldende rettsregler til...
  • folkerett

    substantiv rettsregler som regulerer samhandlingen mellom selvstendige stater ...
  • kodifisere

    verb sette sammen (spredte rettsregler, gjeldende lovbestemmelser) til et samlet hele ...
  • rettslig

    adjektiv som hører til, har sammenheng med eller bygger på, har grunnlag i rettsvesen, rettergang, domstoler eller rettsregler jf. juridisk ...
  • odelsrett

    substantiv gjenkjøpsrett til jordeiendom som begynner når eiendommen har vært i en slekts eie i 20 år og opphører 2 år etter at den er solgt, fellesbetegne...
  • objektiv

    adjektiv som eksisterer i virkeligheten uavhengig av menneskelige forestillinger, allmenngyldig, basert på det som er objektivt til forskjell fra subjektiv, som tar utgangspunkt i kjensg...
  • internasjonal

    adjektiv som gjelder flere nasjoner, utenlandsk ...
  • kanonisk

    adjektiv som hører til eller stemmer med den katolske kirkes rettsregler, mønstergyldig, som inngår i en kanon som er anerkjent av den kristne kirke, til forskjell fra ap...
  • lov

    substantiv rettsregel som vedtas av statsmakt og som er bindende for innbyggerne og de øvrige statsmaktene, samlede kodifiserte rettsregler i et samfunn, bestemmelse(r) som, etter overens...
  • villfarelse

    substantiv det å fare eller å ha fart vill i sin tro, forvirring, forvillelse (med hensyn til hva som er sann, virkelig tro eller religion), avvik fra den sanne, rette tro eller reli...
  • offentlig

    adjektiv som alle har adgang til, til forskjell fra privat, som foregår utenfor den private sfære, som gjelder, utgår fra, drives eller eies av myndighetene ...

Viser treff 1 til 45 av 45 totalt