Det Norske Akademis Ordbok

ridder

ridder 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ridderen, riddere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ridderen
ubestemt form flertall
riddere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri´d:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt riddari, fra middelnedertysk ridder, avledet av rīden 'ri', opprinnelig 'rytter' etter middelalderlatin miles, fransk chevalier; i Norge innført som tittel for skutelsvein i 1277 av Magnus Lagabøte; i denne betydningen jf. latin eques, gresk hippeus
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om middelalderforhold
 (lav)adelsmann som gjennom seremoni (ridderslag) er blitt opptatt i en fyrstes nærmeste krets
; mann som er forpliktet til å gjøre krigstjeneste som rytter
1.1 
poetisk
 en konges håndgangne mann
1.2 
overført
 (høvisk) person som opptrer som forsvarer for en dame
; ridderlig kavaler
1.2.1 
person som kjemper for en sak, et ideal
1.2.2 
mann som tenker og handler edelt, ridderlig
2 
medlem av ridderorden
2.1 
medlem av en orden (med grad under kommandør)
3 
om eldre forhold
 medlem av romersk samfunnsklasse som (opprinnelig) gjorde ryttertjeneste
3.1 
medlem av andre klasse av frie borgere i antikkens Athen, hvor kavaleriet ble rekruttert
1 
om middelalderforhold
 (lav)adelsmann som gjennom seremoni (ridderslag) er blitt opptatt i en fyrstes nærmeste krets
; mann som er forpliktet til å gjøre krigstjeneste som rytter
SITATER
  • ridder ved Arthurs runde bord
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv 137)
  • her gæsted os riddere, herrer og fruer
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 34 1883)
  • ridder Audun til Aalhuus
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 288)
     | Audun Hugleiksson
  • naar han blev større vilde han som de gamle riddere bære hendes farve og slaas for hende
     (Øvre Richter Frich Lille-Jonas Fjeld 24 1918)
  • mig fulgte den ridder med falk over arm
     (Cora Sandel Alberte og Jakob 175 1926)
     | fra sang
  • plutselig så alle ridderne Den hellige Gral midt mellem seg
     (Jens Bjørneboe Jonas 285 1955)
  • kjærligheten mellom bondepiken Kristin og ridderen Erlend Nikulaussøn
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 86 1997)
  • den stolt kjempende ridder med visiret løftet
     (Egil A. Wyller Fra Orfeus til Euripides 42 1994)
  • den siste norske ridders død [i starten av Fru Inger til Østeraad]
     (Helge Rønning Den umulige friheten 109 2006)
  • bøker der ridderne bare er tomme rustninger
     (Jan Kjærstad Menneskets matrise 84 1989)
  • en stor konge med alle en ridders dyder
     (Sverre Bagge Mennesket i middelalderens Norge 235 1998)
  • på grevens gullkjede er det en ridder på en hvit hest som dreper en svart drage
     (Sissel Lie Maske for et ukjent ansikt 18 2007)
  • overført
     
    væpneren [er] alltid mer interessant enn ridderen
     (Georg Johannesen Om den norske tenkemåten 364 1975)
UTTRYKK
slå til ridder
innvie (en væpner) til ridder ved en seremoni hvor han blir slått på skulderen med et sverd
; gi ridderslag
  • det blir spilt ridderspill og holdt ridderturneringer, og i alt 133 væpnere blir slått til riddere
     (Knut Ingar Hansen Biografien om Margrete I. 133 2000)
  • Chateaubriand [lar] seg slå til ridder av den hellige Gral – av fransiskanerne i klosteret like ved Gravkirken
     (Sven Kærup Bjørneboe Jerusalem 73 1996)
de førti riddere
 (etter sagnet om de førti kristne soldatene som skal ha lidd martyrdøden i Armenia)
(gammelt navn på) 9. mars
  • torsdagen har vi De firti riddere
     (Gabriel Scott Alkejægeren 164 1933)
vandrende ridder
ridder, helt som reiser vidt omkring og bekjemper vold og urett
  • en vandrende ridder på oppdrag i det forheksede land
     (Inger Elisabeth Hansen Blindsoner 36 2003)
ridder på en hvit hest
overført
 (reddende) drømmeprins
  • jeg hadde latt meg redde av en ridder på en hvit hest, av et rettskaffent menneske med ekte kjærlighet å gi bort
     (Merete Lien Vinterlys 161 1998)
slå seg til ridder på
(forsøke å) gjøre seg viktig, bemerket ved å angripe, kritisere eller raljere over (noe(n))
  • Minutten, en stakkars krøpling, slog De Dem ogsaa til ridder paa
     (Knut Hamsun Mysterier 339 1892)
  • slå seg til ridder på norsk kritikkløshet og lettroenhet
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 147 1942)
     | utnytte
en landeveiens ridder
 (med henspilling på de omflakkende fattige ridderne og røverridderne i middelalderen)
overført
 vagabond
 | jf. industriridder, lykkeridder
  • [han] kjenner rundt to hundre av disse mannlige og kvinnelige landeveiens riddere
     (Bok og bibliotek 1963/30–31/75)
en ridder uten frykt og daddel
se daddel
ridderen av den bedrøvelige skikkelse
se bedrøvelig
arme riddere
se arm
1.1 
poetisk
 en konges håndgangne mann
SITAT
  • konge! hvad, om dine bolde ei som skjalden af dig holde? Hvad, om kjærligheden svigter før din ridder end din digter?
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 105)
1.2 
overført
 (høvisk) person som opptrer som forsvarer for en dame
; ridderlig kavaler
EKSEMPEL
  • damenes ridder
SITATER
1.2.1 
person som kjemper for en sak, et ideal
EKSEMPEL
  • en sannhetens ridder
SITATER
  • hvermand tror sig paradisets ridder
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 133 1873)
  • hver slægtens mand jeg byder op som Herrens ridder!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 241)
  • en lettsinnets og den ufortjente lykkes ridder
     (Johan Borgen Vi har ham nå 43 1957)
  • en farende ridder for den sosialistiske sak
     (Bengt Calmeyer Vitner 98 1999)
  • [romanen Don Quijotes] motsetning mellom riddernes høytsvevende syner og de virkelige forholds ufrakommelige hverdagslighet
     (Jan Kjærstad Menneskets matrise 112 1989)
1.2.2 
mann som tenker og handler edelt, ridderlig
 | jf. gentleman, adelsmann
SITATER
  • [han hadde aldri drømt om] at han i en gemen morder skulde møte en ridder
     (Johan Falkberget Christianus Sextus V 43 1938)
  • riddere i trafikken blir de neppe, fra den dagen sertifikatet hviler i brystlomma
     (Dag Solstad Sleng på byen 33 1983)
2 
medlem av ridderorden
 | jf. malteserridder
SITAT
  • spøkefullt
     
    de unge, muntre riddere av den sprutende penn
     (Bokken Lasson Livet og lykken 139 1940)
     | journalister
2.1 
medlem av en orden (med grad under kommandør)
 | jf. ridderorden
EKSEMPLER
  • hun er utnevnt, slått til ridder av St. Olavs-ordenen
  • ridder av første klasse
SITATER
  • spøkefullt
     
    tilsidst bildte de ham ind, at kongen af Polen havde utnævnt ham til ridder af Kameelordenen
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv 147)
  • det ansaaes en ridder [av Dannebrog] uværdigt at være skuespiller
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv 79)
  • De udnævnt er til ridder! Idag De skal, som ordensmand, gå stolt med korset midt på brystet
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 203)
  • han var ridder og kommandør av ordner som ingen lenger huska
     (Dag Solstad 25. september-plassen 11 1974)
UTTRYKK
slå til ridder
overrekke ordenstegn som ridder
  • indologiprofessoren [ble] slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden
     (Nils Johan Ringdal Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser 555 2008)
3 
om eldre forhold
 medlem av romersk samfunnsklasse som (opprinnelig) gjorde ryttertjeneste
SITATER
  • hin perusiske ridder, Sallust
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 150 1873)
  • [Gaius Gracchus søkte] at vinde den rike handelsstand, ridderne for sig
     (A. Ræder Lærebok i oldtidens historie (1922) 121)
  • keiserens stattholder var … alltid en fastboende romersk ridder
     (Samtiden 1927/562)
3.1 
medlem av andre klasse av frie borgere i antikkens Athen, hvor kavaleriet ble rekruttert