Det Norske Akademis Ordbok

ridende

63 treff

  • amtmannshabitt

    substantiv amtmannsuniform ...
  • postrytter

    substantiv ridende postbud ...
  • ryttersoldat

    substantiv ridende soldat ...
  • bruderei

    substantiv bruderitt ...
  • panterskinn

    substantiv leopardskinn ...
  • skumflage

    substantiv flage, flak av skum ...
  • rittmester

    substantiv kavalerioffiser av grad mellom løytnant og major tilsvarer kaptein i andre våpen ...
  • sølvspore

    substantiv spore laget av sølv ...
  • pikador

    substantiv ridende tyrefekter som tirrer, skader tyren med lansestikk jf. matador ...
  • hærfølge

    substantiv følge eller flokk av (ridende) krigere ...
  • fyrrører

    substantiv ridende geværskytter ...
  • politihest

    substantiv hest brukt i polititjeneste ...
  • skyssdreng

    substantiv skyssgutt ...
  • rytterpatrulje

    substantiv ridende patrulje ...
  • ranger

    substantiv skogvokter, pikespeider over 16 år ...
  • militærkolonne

    substantiv militær kolonne ...
  • dødsdemon

    substantiv demon som bringer død og ødeleggelse ...
  • oppstand

    substantiv (organisert) opprør, reisning ...
  • sandhav

    substantiv stor sandflate ...
  • bereden

    adjektiv som er til hest, som blir ridd (av noen) ...
  • fjellsti

    substantiv gangsti i fjellet ...
  • brudemann

    substantiv brudesvenn ...
  • fole

    substantiv unghest (fra ettårsalder), jf. føll, ungfole, ungt esel ...
  • fegate

    substantiv vei, gate fra fjøset til utmarken ...
  • ladegård

    substantiv bygning eller kompleks av bygninger på herskapelig landeiendom (adskilt fra hovedbygningen) som brukes i (selve) gårdsdriften ...
  • spore

    verb bruke spore på hest (for at den skal løpe fortere), stimulere jf. anspore ...
  • bompenger

    substantiv kjøreavgift som betales ved veibom, bomstasjon e.l. ...
  • kjørevei

    substantiv vei som man kan kjøre på med (person)kjøretøy (vogn eller bil) til forskjell fra sti, setervei, gangvei ...
  • omsverme

    verb (av interesse, tiltrekning) bevege seg i flokk rundt (noen) ...
  • gaucho

    substantiv ridende kvegoppdretter på Sør-Amerikas pampas ...
  • hestebytte

    substantiv byttehandel med hest(er), hestehandel, bytte av skysshest (på skyss-stasjon) ...
  • mektighet

    substantiv makt, vidde, tykkelse (av malmåre, berglag) jf. mektig ...
  • rei

    substantiv ridende følge, åsgårdsrei stor flokk ...
  • skjenn

    substantiv irettesettende, straffende ord ...
  • sputnik

    substantiv sovjetisk satellitt ...
  • amtmann

    substantiv øverste embetsmann i et amt, fylke ...
  • cowboy

    substantiv ridende kvegdriver i det vestlige USA, våghals ...
  • fintfolk

    substantiv personer som tilhører de høyere samfunnslag ...
  • hesterygg

    substantiv en hests rygg ...
  • vindebro

    substantiv bro som kan vindes, heises opp (særlig over vollgrav) jf. vippebro ...
  • ri

    verb sitte (vanligvis over skrevs) på ryggen av hest (eller annet ridedyr) og bevege seg frem ved å få dyret til å skritte ut, trave eller galoppere, som beveger se...
  • asen

    substantiv esel, dum, vrang, klossete person jf. adjektivet asens ...
  • sammenvokst

    adjektiv som har vokst sammen ...
  • krigsmaling

    substantiv kropp- og ansiktsmaling som visse folkegrupper (især den nordamerikanske urbefolkningen) pryder seg med når de drar i krig, kamuflasje ved hjelp av maling, farge (is&aeli...
  • politi

    substantiv politimann ...
  • ekspress

    substantiv ilbud, ilforsendelse, brev som er sendt eller skal sendes med ilpost, iltelegram ekspresstog, forretning som henter og bringer saker (hurtig), ekspressrifle ...
  • åsgårdsrei

    substantiv ridende følge av onde vetter som farer gjennom luften og river med seg mennesker, mengde av mennesker (eller dyr, transportmidler) som stormer frem eller (også) brå...
  • fortrylle

    verb bringe i en unaturlig eller magisk tilstand, (som) ved trolldom, jf. forhekse, gjøre begeistretinntagende ...
  • rytter

    substantiv person som rir, person som driver ridning som idrett, mann som gjør krigstjeneste til hest, person som beveger seg sittende på et befordringsmiddel på lignende m&ar...
  • politi

    substantiv offentlig myndighet som skal opprettholde ro og orden, sørge for at lover og vedtekter etterleves og etterforske og forfølge forbrytelsessaker, den av de tre nøde...
  • jeger

    substantiv person som driver jakt (som erverv eller som sport), dyr som jakter på andre dyr jf. f.eks. elgjeger, harejeger, rypejeger, storviltjeger, soldat som er spesialutdannet for patr...
  • tegning

    substantiv det å tegne(s), tegnet gjengivelse, bilde, bilde som fremtrer i omriss mot bakgrunn, som skygge e.l. jf. frihåndstegning, projeksjonstegning, det å tegne, skrive seg...
  • prest

    substantiv person (ofte mann) som på vegne av et samfunn, en gruppe utfører kultiske handlinger, fungerer som mediator mellom de tilbedende og en guddom, kultisk leder, offerprest (...
  • trav

    substantiv det å trave, kappløp, veddeløp for hester som springer i trav og trekker en vogn (eller slede) med kusk til forskjell fra galopp, hurtig gange eller (forholdsvis l...
  • tross

    preposisjon, subjunksjon selv om ...
  • gul

    adjektiv med farge som eggeplomme, i fargespekteret mellom grønt og rødt, som motarbeider arbeidernes klasseorganisasjoner ...
  • hest

    substantiv hovdyr i hestefamilien, hingst, vallak vitenskapelig navn Equus caballus, sværlemmet, kraftig person, dyr eller gjenstand som forestiller eller minner om en hest, gymnastikkapp...
  • dømme

    verb avsi, felle dom (over), kjenne skyldig ved dom, person kjent skyldig ved dom, avsette (fra), fjerne (fra) ved dom, treffe avgjørelse (i et ikke-rettslig tvistemål eller t...
  • ferd

    substantiv (lengre) reise, jf. ekspedisjon, adferd, måte som noe utvikler seg på spor, far (etter dyr), jf. slagferd, følge av reisende, jf. brudeferd, likferd, det som man...
  • gripe

    verb ta tak (med hånden, hendene) i (noe) og holde fast, benytte seg av, få eller ta feste (i noe) fange, gjøre sterkt inntrykk på jf. grepet ...
  • følge

    verb bevege seg, ferdes i selskap med (især en person), opptre, forekomme sammen med, holde blikket festet på, ledsage (kvinne, jente) med beskyttende eller romantisk hensikt, ...
  • fot

    substantiv ytterste del av den kroppsdelen hos menneske eller dyr som brukes til å gå med, denne kroppsdelen til og med låret, tilstand, nederste del av en strømpe (sjel...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...

Viser treff 1 til 63 av 63 totalt