Det Norske Akademis Ordbok

rosmer

45 treff

  • rosmar

    substantiv hvalross ...
  • ungeskrik

    substantiv barns skrik, barns skrik, hyling ...
  • presteembete

    substantiv kallsgjerning som man har å utføre som prest, geistlig embete ...
  • eier

    substantiv (juridisk) person sett i forhold til det han eier jf. grunneier, huseier, selveier ...
  • pastor

    substantiv (tittel for) prest ...
  • drømmer

    substantiv person som drømmer (under søvn), person hengir seg til drømmerier, til virkelighetsfjerne, fantasifulle ideer og forhåpninger jf. dagdrømmer, fantas...
  • fredlyse

    verb lyse i fred, verne ved lov ...
  • umistelig

    adjektiv som man ikke kan miste eller erstatte, kostelig ...
  • dørklinke

    substantiv dørhåndtak ...
  • portemoné

    substantiv pengepung av lær eller skinn med flere rom jf. lommebok ...
  • hm

    interjeksjon hva? ...
  • skrift

    substantiv skrevet eller trykt stykke, fremstilling (i hefte- eller bokform) (især myntet på offentligheten, ofte som innlegg i debatt e.l.), jf. skriv og anklageskrift, flyveskrift...
  • brudd

    substantiv det å bryte eller brytes, det at en knokkel i kroppen brekker, del, flate som blir synlig når noe er brutt, sted hvor man bryter stein e.l. særlig i sammensetninger ...
  • allerede

    adverb tidligere enn nå, så tidlig som jf. i forveien, bare ...
  • pass

    substantiv jf. såpass ...
  • åpenlys

    adjektiv som man ikke forsøker å skjule til forskjell fra diskret, hemmelig ...
  • oppgi

    verb gi slipp på, gi opp håpet om å kunne redde, forbedre e.l. gi opplysning(er) om, overdra, overgi (i rettslige former) ...
  • mørke

    substantiv det at det er mørkt, de ondes verden dysterhet, tilværelse i uvitenhet, mangel på opplysning ...
  • reell

    adjektiv virkelig, som er positiv eller negativ som gjelder gjenstand (og ikke person), materiell redelig og grei ...
  • oppmerksom

    adjektiv som følger nøye med, som viser interesse og omtanke (for noen)som vitner om interesse og omtanke ...
  • tyngsel

    substantiv noe som tynger, særlig (tung) skatt, avgift, pålegg e.l., tyngende, engstelig følelse ...
  • fortid

    substantiv tid (i menneskehetens, Jordens historie) som ligger forut for den nærværende, fortid med tanke på hvordan den uttrykkes med setningsverbalets form, preteritum del av...
  • dvele

    verb nøle, drøye (med), som trekkes, tøyes lenge ut (stanse og) oppholde seg (på et sted man kommer til på en reise e.l.)(hvile ved noe for å) betrak...
  • hvilken

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (relativt) hva slags, jf. for, uansett hva for (noe(n)) ...
  • der

    pronomen detdet, det, det ...
  • vinning

    substantiv det å vinne penger, verdisaker e.l., noe som man vinner eller tjener (på) det at man vinner, oppnår åndelige, moralske verdier, noe verdifullt, kostelig, etter...
  • hensyn

    substantiv henblikk, omtanke eller aktpågivenhet (som begrunner en bestemt handling e.l.) ...
  • miste

    verb bli skilt ved (mot egen vilje), ikke kunne holde fast på (noe man har sin oppmerksomhet rettet mot) (midlertidig eller permanent) bli, være avskåret fra samvær...
  • når

    adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) på hvilket tidspunkt, hver gang (som), da, da, så snart som, siden, hvis ...
  • mest

    adjektiv, adverb som utgjør største delen av en bestemt mengde, størsteparten, størstedelen av, den største mengden i høyest, sterkest grad, nærmest ...
  • tradisjon

    substantiv fortelling, tekst, forestilling e.l. som overleveres, føres videre fra generasjon til generasjon, fortelling, beretning om historisk person, begivenhet, sted, forhold e.l. som ...
  • rot

    substantiv del av plante som normalt er under jorden, fester den til underlaget, tar opp vann og næringssalter og lagrer organiske stoffer, plante med spiselig rot, planterot brukt til spe...
  • bløt

    adjektiv som er av slik konsistens at det lett gir etter for trykk, som er myk å føle på, som man hviler behagelig på, lett, myk og lett motsatt hard, mentalt svekket,...
  • å

    interjeksjon ...
  • tale

    verb fremføre ord og setninger ved hjelp av stemmen, ytre, si (klart, tydelig) hva man mener eller ønsker, samtale, konferere (med), drøfte, (kunne) bruke sin ta...
  • føre

    verb få til å bevege seg (i en bestemt retning), få til å strekke seg, til å gå (til et bestemt sted), gi adgang, fremkomstmulighet (til et bestemt st...
  • ja

    interjeksjon jf. akk, ...
  • vokse

    verb gradvis øke, tilta i størrelse, omfang (og kraft), øke i omfang fra ny til fullmåne, gradvis utvikle seg (på en bestemt måte), som har utviklet ...
  • denne

    determinativ (demonstrativ); tradisjonelt: påpekende pronomen den følgende denne og hin, dette og hint ...
  • hva

    pronomen i indirekte spørresetning, hvilket, (det) som, ...
  • være

    verb oppholde seg, det å oppholde seg et sted, ankomme, jf. overvære, iværende, eksistere, finne sted, dreie seg om, forholde seg, forholde seg (slik), oppføre s...
  • da

    adverb på det tidspunkt, på det tidspunkt (som er nærmere angitt i et foregående ledd), med ett, i det tilfellet, i alle fall, ...
  • opp

    adverb, preposisjon inn til, bort, mot lo side, frem (gjennom), frem, oppe, oppover ...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...

Viser treff 1 til 45 av 45 totalt