sammenslutning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til sammenslutte; avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1
det å slutte(s), slå(s) sammen, forene(s)
EKSEMPEL
-
en sammenslutning av partiene
SITAT
-
forhandlingerne om de tyske staters sammenslutning [trakk] i langdrag
2
gruppe, krets av personer som har sluttet seg sammen
; forening
SITATER
-
ledelsen af de to sammenslutninger er den samme(Aftenposten Aften 25.09.1915/4 Stein Riverton)| fra kjellerføljetongen «Tindebestigerklubben»
-
de fleste klubbene var mindre sammenslutninger, studiesirkler eller venneforeninger
-
de landsomfattende sammenslutningene innen næringene| jf. landssammenslutning