Det Norske Akademis Ordbok

saul

19 treff

  • harpespiller

    substantiv person som spiller harpe jf. harpist ...
  • omvendelseshistorie

    substantiv historie, fortelling om en persons omvendelse ...
  • titusen

    substantiv antall av ti tusen jf. myriade ...
  • trollkvinne

    substantiv kvinnelig troll, jf. alvekvinne, trollkyndig kvinne jf. spåkvinne ...
  • salve

    verb gni inn med (parfymert) salve eller olje (som ledd i (religiøs) renselse), innvie til en hellig funksjon eller status (ved å gni inn med (parfymert) salve eller olje) ...
  • edomitt

    substantiv medlem av et folkeslag som levde i fjell- og ørkenområdet Edom, sør for Judariket, Moab og Dødehavet (og som i århundrene omkring Jesu fødsel k...
  • våpendrager

    substantiv person som bærer våpen for en høvding, adelsmann, ridder e.l. (og kjemper sammen med ham), (trofast) hjelper, særlig under konflikt, i agitasjon e.l. ...
  • oratorium

    substantiv bønnesal, større episk-dramatisk, musikkverk for soli, kor og orkester, oftest med innhold hentet fra Bibelentekst til et oratorium ...
  • forkaste

    verb avvise som ubrukelig, vise bort forskyve seg vertikalt, slik at det oppstår en bruddsone, jf. forkastning, kaste et kort man burde ha beholdt ...
  • ukjennelig

    adjektiv som ikke kan kjennes igjen (på grunn av forandring, maskering, forkledning e.l.) ...
  • forfølge

    verb følge (etter), følge etter, ramme jage og straffe (pga. etnisitet, religiøse, politiske overbevisninger e.l.), beskjeftige seg med (noe) (inntil det er sluttf&o...
  • brodd

    substantiv pigg, sett med pigger til å ha under fottøy på glatt føre, istapp, stikk (kort eller langt) rørformet vedheng på bakkroppen hos insekthunn, bruk...
  • profet

    substantiv person, budbringer som formidler (anses å kunne formidle) et budskap fra en guddommelig makt etter å ha mottatt en åpenbaring, hvert av de profetiske skriftene i De...
  • vitne

    verb uttale seg som vitne, jf. bevitne, etter innstevning avgi forklaring for en domstol uten å være sakkyndig eller part i saken, tale (for eller mot noen som er mistenkt ell...
  • rike

    substantiv herredømme, særlig kongemakt eller keisermakt, stat, jf. sammensetningsleddet riks-, (tenkt) område (med et bestemt særpreg), jf. land, biologisk systemati...
  • styre

    verb få (transportmiddel, redskap) til å gå, bevege seg i en viss retning (og med en viss, kontrollert fart), jf. føre, få til å fungere på en b...
  • om

    preposisjon, adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) rundt omkring, via, forbi, ved siden av, for være flere om, være mange om, det skal vi bli to om, nær om, være omnår det gjelder, på, ved, innenf...
  • hode

    substantiv øverste (hos mange dyr forreste) del av kroppen, med hjerne, sanseorganer og munn (nebb), person (hodet som sete for) åndsevner, forstand, tankeliv, sinn, god forstand, p...
  • vill

    adjektiv som fører i ukjent (og farlig) retning, som ikke kan finne ut av, er i villrede om (noe) som lever fritt i naturen, som vokser fritt i naturen, forvillet, som lever i en naturt...

Viser treff 1 til 19 av 19 totalt