Det Norske Akademis Ordbok

seilende

37 treff

  • tønnepenger

    substantiv avgift betalt av seilende fartøy som bidrag til utgifter med merking av seilløp, (særlig) med bøyer jf. tønne ...
  • vingeflukt

    substantiv flukt, bevegelse med vingene ...
  • rekestokk

    substantiv tømmerstokk som driver for seg selv, stokk som har drevet opp på land jf. rekved ...
  • sidefjord

    substantiv fjord som grener seg ut fra en annen større fjord ...
  • liberiansk

    adjektiv liberisk ...
  • skoddedrag

    substantiv vinddrag med skodde ...
  • himmelseiler

    substantiv fugl i seilende flukt over himmelen ...
  • fraktsøkende

    adjektiv som søker befraktning ...
  • isjøkel

    substantiv isbre ...
  • skoleskip

    substantiv skip brukt til den første utdannelsen av unge sjøfolk ...
  • ilandgå

    verb gå i land ...
  • metrofil

    adjektiv som er heteroseksuell og dyrker sitt utseende, velvære og sin estetikk ...
  • vestfra

    adverb fra vest ...
  • avispapir

    substantiv (billig) papir som aviser trykkes på ...
  • sølvblad

    substantiv glinsende, blankt blad (på plante), som minner om sølv, glinsende, blankt blad (på kniv e.l.), som minner om sølv ...
  • godværssky

    substantiv sky som hører til godvær eller varsler, tyder på godvær ...
  • lense

    verb seile medvinds, med vinden i ryggen til forskjell fra baute og sløre ...
  • frase

    verb sprake ...
  • oppseiling

    substantiv under oppseiling ...
  • erindringsbilde

    substantiv bilde som lever eller dukker opp i erindringen ...
  • skapular

    substantiv skulderstykke på ordensdrakt som henger ned over bryst og rygg ...
  • strete

    substantiv smal gate ...
  • vengbåt

    substantiv båt, særlig jekt, med veng jf. husbåt ...
  • vinterstid

    adverb om vinteren jf. vintertid ...
  • redningsplanke

    substantiv planke, vrakstump som en skipbrudden, druknende klamrer seg til, noe som betyr redningen (for noen) ...
  • morild

    substantiv lysfenomen i hav i bevegelse, forårsaket av plankton, især dinoflagellater ...
  • los

    substantiv person som har til yrke å lede fartøy gjennom vanskelig farvann, f.eks. inn og ut av en havn eller langs en kyst, jf. kystlos, sjølos, havnelos, ledlos, marinelos...
  • kutte

    substantiv munkekappe med hette ...
  • tømmerstokk

    substantiv avkvistet og avkappet (lang, tykk) del av felt trestamme (især brukt som bygningsmateriale) jf. sagtømmer ...
  • landfast

    adjektiv som går i ett med et annet (større) landområde, som er forbundet med fastlandet (med bro, is e.l.) så man kan ta seg over uten båt, som har feste i lan...
  • fjel

    substantiv bord, planke, gulv jf. trefjel, stykke bord (planke) høvlet og virket til et bestemt brukkjøkkenfjel jf. brødfjel, skjærefjel, gulvfjel ...
  • seile

    verb bevege seg (fremover), reise (til vanns) (med fartøy eller farkost som drives) ved hjelp av seil og vind, bevege seg (fremover) ved hjelp av seil og vind (eller annen drivkraft...
  • utenfra

    preposisjon, adverb ute fra, fra utsiden av fra utsiden, det ytre, utenfor ...
  • kull

    substantiv svart eller brunt karbonholdig stoff oppstått ved ufullstendig forbrenning av organiske stoffer, især planterester i form av torv, kull i form av trekull, antrasitt, brunk...
  • vinge

    substantiv hver av de to fjærdekkede forlemmer hos fugl, som regel brukt som flyveredskap, noe som har vingelignende form, vinge fra fugl, preparert og brukt til pynt på damehatt, hv...
  • små

    adjektiv som har ubetydelig størrelse, dimensjon eller omfang, som er i sped, ung alder, som har forholdsvis beskjeden utstrekning i tid eller rom, som inneholder, utgjør en lite...
  • død

    substantiv det å dø, opphøre å leve, den makt som tenkes å forårsake at livet opphører, (vanligvis som) beinrangel (ofte med bestemte attributter, s...

Viser treff 1 til 37 av 37 totalt