Det Norske Akademis Ordbok

seilene

52 treff

  • seilflate

    substantiv samlet flateinnhold av seilene som et fartøy fører eller kan føre ...
  • akterseil

    substantiv et(hvert) av seilene som står aktenfor et skips tyngdepunkt, seil på aktre mast ...
  • seilareal

    substantiv samlet areal av seilene som et fartøy fører eller kan føre (angitt i kvadratmeter) ...
  • skværrigg

    substantiv rigg hvor seilene er festet i rær som er opphengt over hverandre på mastene ...
  • bustplatting

    substantiv platting spekket med oppkappet manillagarn, særlig brukt på stag e.l. for å hindre skamfiling av seilene ...
  • brase

    verb svinge (en rå) ved hjelp av brasene ...
  • klyverbardun

    substantiv (stål)tau som går fra nokken av klyverbommen inn til siden av baugen og støtter bommen mot sidetrykk fra seilene ...
  • atomteori

    substantiv teori om frie atomers oppbygning, særlig elektronstruktur ...
  • rimrose

    substantiv isrose jf. rimblomst ...
  • seil

    substantiv (større) tilformet stykke av kraftig, tettvevet stoff som spennes ut (ved hjelp av mast, stag e.l.) på fartøy så det kan fange opp vinden og drive fart&oslas...
  • seilsvind

    substantiv tilstrekkelig med vind til at seilene fylles ...
  • rev

    substantiv rekke av sydde hull tvers over et seil, gjennomtrukket av bånd som et felt av seilet kan trekkes sammen med (for å gjøre seilflaten mindre i sterk vind) jf. rullere...
  • klyverbom

    substantiv rundholt som går fra baugen (eller på større seilskip fra baugsprydet) forover og tjener til feste for klyveren og seilene foran den jf. jagerbom ...
  • gording

    substantiv tau til å berge seil med fra dekk ved å hale liket oppunder råen ...
  • røykstøtte

    substantiv røyksøyle jf. støtte ...
  • strøsand

    substantiv sand til å strø på blekkskrift for å tørke den, jf. også uttrykket strø sand på, sand brukt til å strø glatte veier me...
  • bør

    substantiv vind som er tilstrekkelig til å seile med, vind (i sin alminnelighet) gang jf. medbør, motbør ...
  • substantiv stang, rund trestang som henger på en mast og bærer et seil jf. råseil, skværseil ...
  • svanehals

    substantiv hals på svane, hals som minner om halsen på en svane (f.eks. ved sin lyse hud eller sin bøyelighet) bøyd metall- eller jernstang (til en viss bruk) ...
  • valgvind

    substantiv partipolitisk tendens som gjør seg gjeldende blant velgerne før (og under) et valg jf. vind ...
  • kullseile

    verb kantre (særlig med seilbåt når vindens trykk på seilene blir for stort) ...
  • lik

    substantiv tau som er sydd fast til (inn i) kanten av et seil (eller et flagg) for å styrke det jf. akterlik, overlik, underlik, sidelik ...
  • bende

    verb bøye i bue, i spenn, (med muskelkraft) legge trykk på enden av stokk e.l. for å oppnå spennkraft, sprenge (på) binde, feste med bendsel ...
  • allrounder

    substantiv allsidig person, idrettsutøver som mestrer flere idrettsgrener eller -disipliner ...
  • låre

    verb fire, senke (i tau, talje, vinsj) ...
  • sjøslag

    substantiv det at seilene slår når fartøyet slingrer eller setter i sjøgang, slag, kamp til sjøs, i sjøkrig, til forskjell fra landslag, lag, fest hvor ...
  • trimme

    verb fordele last eller ballast i fartøy, fly slik at balansen, trimmen blir best mulig, bringe seilføring på regattabåt i best mulig stand sette i god stand, kli...
  • løyert

    substantiv øye eller ring av tauverk, festet i seilets lik, slik at man kan anbringe tau og taljer der for å manøvrere seilene, jf. halsløyert, langt, vidt, kjolelign...
  • snare

    verb dreie, vikle, snøre ...
  • kuvending

    substantiv det å kuvende, 180 graders vending plutselig og fullstendig endring av mening, fremgangsmåte e.l. ...
  • reve

    verb ta rev inn i (seil) jf. rullerev og rull ...
  • dille

    substantiv delirium tremens, ensidig, ukritisk opptatthet av, begeistring for noe jf. bildille, fotballdille, kubikkdille, sportsdille ...
  • underslå

    verb (ulovlig) sette seg i besittelse av (og eventuelt bruke) betrodde penger, økonomiske midler, holde tilbake (informasjon e.l.), legge skjul på jf. underslag, bendt ...
  • ubrytelig

    adjektiv som ikke kan brytes opp, åpnes e.l., som ikke kan brytes ned, knekkes eller overvinnes, som ikke kan brytes, som ikke kan oppheves, bringes til opphørsom ikke kan bryt...
  • manøvrere

    verb gjennomføre manøver(e) (med), (bevege og) styre ved bruk av maskin, seil, årer, ratt eller annet styringsmiddel, (med besvær) lempe eller flytte noe til et ...
  • vennskap

    substantiv det å være venn med noen, ha noen til venn, (erotisk) kjærlighetsforhold, jf. venn, det å stå på en god fot (med noen, med hverandre) til forskje...
  • svaie

    verb svinge (og krumme seg) frem og tilbake (oftest om sin base, sin nedre del), vakle, svinge (ukontrollert) fra side til side med overkroppen (så man risikerer å falle) b&osl...
  • stumpe

    verb gå ustøtt, vaklende, snuble, støte mot (og være nær ved å snuble, velte) dunke, støte, skubbe, puffe (mot) sitte, falle ujevnt, svikte, ...
  • slapp

    adjektiv ikke stram, spent, som henger løst ned kraftløs, lite virksom, besluttsom, streng e.l. lite forfriskende jf. doven ...
  • fyre

    verb holde ild på et ildsted, i en fyr e.l. ved like (særlig til oppvarming), få skytevåpen til å avgi skudd, være hjemme fra arbeidet ...
  • reaksjon

    substantiv endring i tilstand eller adferd som følge av (fysisk eller psykisk) påvirkning, det å reagere, det å reagere, tilstand, utvikling oppstått som ettervirk...
  • trille

    verb sette (rundt legeme) i bevegelse om egen akse, eget sentrum, skyve, kjøre (vogn, trillebår, sykkel e.l.), kjøre, transportere (noe(n)) med vogn, tralle, trilleb&ar...
  • full

    adjektiv som inneholder så mye som det er plass til, hvor alle plasser er besatt, som har stort innhold, rikelig mengde (av noe) særlig til forskjell fra tom, hvor ingen ting mangl...
  • vind

    substantiv luftbevegelse i mer eller mindre konstant retning, især i bakkenivå, vind som en faktor ved seilas o.l., vind som en faktor ved jakt o.l., (mer eller mindre tilfeldig) fre...
  • spenne

    verb stramme, spile ut, strekke stramt, i rett linje (mellom to punkter), stramme seg stramme, trekke sammen (muskel, sene) ved bevegelse av kroppsdel, under kroppslig arbeid eller anstren...
  • toppe

    verb danne, utvikle topp, utvikle topp, bli ujevn med små forhøyninger på toppen (som forårsaker osing), reise seg i høye, steile bølger, stikke i v&...
  • levende

    adjektiv som lever, realisert i virkeligheten, her og nå (og ikke etterlignet eller gjengitt), motsatt død, livaktig, som er personlig preget, og som gjør et personlig (og...
  • slite

    verb rive, bryte, oppheve (avtale e.l.) rive, bli dratt i ulike retninger, kjempe mot hverandre gjøre medtatt, forringe ved (hard, langvarig) bruk, anstrenge seg, arbeide hardt, b...
  • bære

    verb holde (noe, f.eks. i hendene, på skulderen, i munnen, i klørne) og bevege seg fremover med det, ha (foster) i seg føre, ha (klesplagg, smykker, merker e.l.) p&ari...
  • tid

    substantiv grunnleggende størrelse som måles i f.eks. sekunder, timer, dager eller år, og som oppfattes som en evig rekke av begivenheter eller tilstander som til sammen utgj&...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 52 av 52 totalt