Søk

tid

tid 
substantiv
BØYNINGen; tiden, tider
UTTALE[ti:d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fellesgermansk; av norrønt tið; jf. gammelhøytysk zit, tysk Zeit, engelsk tide 'tidevann, flo og fjære'; beslektet med time
BETYDNING OG BRUK
grunnleggende størrelse som måles i f.eks. sekunder, timer, dager eller år, og som oppfattes som en evig rekke av begivenheter eller tilstander som til sammen utgjør fortid, nåtid og fremtid
; varighet
1.1 
periode av kortere eller lengre varighet
SITATER
  • en kort tid må dere nok lide
     (1 Pet 5,1)
  • jeg skal bo i Herrens hus gjennem alle tider
     (Sal 23,6)
  • det kan umuligt gøres på kortere tid end treti dage
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 438 1873)
  • jeg har just en times tid fri
     (Henrik Ibsen: Samfundets støtter 78 1877)
  • det er lange tider siden
     (Henrik Ibsen: Bygmester Solness 49 1892)
  • vente en dags tid eller to
     (Henrik Ibsen: Vildanden 100 1884)
  • [skuespillerkunsten] kommer til objektivitet baade gjennem tid og rum
     (Henrik Ibsen: Samlede verker XV 113)
  • [eikebladet] gjorde kast i kast, fløi i luften lange tider
     (Hans E. Kinck: Emigranter 118 1904)
  • tjue år er en lang tid
     (Harald Skjønsberg: På parti med Stalin? 40 1990)
UTTRYKK
all den tid
brukt til å innlede leddsetning
  • all den tid vi har skatt paa husleie, … er det naturligvis ikke noget aa si paa at der legges skatt paa biler
     (Nationen 1929/108/3/5)
  • Italia står i en særegen posisjon [innen] katolisismen, all den tid kirkens hovedsete ligger i Roma
     (Simen Ekern: Berlusconis Italia LBK 2006)
ha/ta sin tid
ha, ta sin naturlige, nødvendige gang eller utvikling
  • alting skal have sin tid
     (Henrik Ibsen: De unges forbund 58 1874)
  • han bygger fortsatt på sin German Steyr Type 1500A/01 og på figuren som skal forestille hans far. Det ser ut til å ta sin tid, dette, sier jeg
     (Erlend Loe: Doppler 86 2004)
hele tiden
så lenge som noe annet foregår, gjelder eller varer
  • [han] ler og spøker hele tia
     (Johan Bojer: Folk ved sjøen 22 1929)
  • her har du altså hele tiden løjet for mig
     (Henrik Ibsen: John Gabriel Borkman 112 1896)
  • jeg klarte ikke hele tiden å følge med på hvem av oss hun filmet
     (Helene Uri: Dyp rød 315 LBK 2001)
i all tid
bestandig
  • hadde også den [latteren til onkel Oskar] vært der i all tid?
     (Roy Jacobsen: Vidunderbarn 240 2009)
med tiden
med trinnvis eller gradvis utvikling i løpet av en bestemt periode
; litt etter litt
; etter hvert
slå i hjel tid
få (vente)tid til å virke kortere
; fordrive tid(en)
  • jeg slår ihjel tid med en avis utenfor den døsige togkafeen
     (Simen Ekern: Berlusconis Italia LBK 2006)
ta tid
kreve lang tid
  • undersøgelsen tog tid
     (Henrik Ibsen: Samfundets støtter 192 1877)
  • det skal ta tid før [André Bjerke] kan legge fortiden bak seg
     (Tore Rem: Sin egen herre 192 2009)
tiden lang
se lang
tid er penger
 (etter engelsk time is money)
vel utnyttet tid betyr øket inntekt eller fortjeneste
  • tid er penge, som skrevet står
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 237)
  • at tid er penger, og at tid som spiides er tapt kapital, det er noget man har en ganske anden forstaaelse av ute i den store verden
     (Samtiden 09.03.1922/4 C.B. Rud)
1.2 
stund som man (ved en bestemt anledning) har til rådighet
 | jf. anledning
SITATER
  • jeg har et raad, hvis du har tid at høre paa det
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker I 77)
  • De nævnte klokken; min tid er knap
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 178)
  • vi spilder bare vor tid på hinanden
     (Henrik Ibsen: John Gabriel Borkman 112 1896)
  • det [er] bedst, vi nytter tiden
     (Henrik Ibsen: Rosmersholm 133 1886)
  • vinder jeg tid, maaskee kan jeg reddes
     (Henrik Ibsen: Efterladte Skrifter I 85)
  • har De tid en liden stund, herr doktor?
     (Henrik Ibsen: En folkefiende 47 1882)
  • til at gifte sig har en altid tid
     (Henrik Ibsen: De unges forbund 142 1874)
  • det er endnu tid for os at leve livet
     (Henrik Ibsen: Når vi døde vågner 198 1899)
  • end er det tid, – end kan ved hurtig daad det skjønne Danmark reddes
     (Henrik Ibsen: Efterladte Skrifter I 35)
  • jeg finder snart igen vel tid og stunder at kikke indom dør
     (Henrik Ibsen: Digte 63 1875)
     | jf. stund
  • alt kunde vende sig; naar han bare fik tid
     (Alexander L. Kielland: Fortuna 233 1884)
  • dialektalt
     
    de hadde ikke tider
     (Tryggve Andersen: Fabler og hændelser 22 1915)
     | stunder
  • dialektalt
     
    her var [ikke] tider til at staa og kline og si godag og velkommen
     (Johan Bojer: Samlede verker IV 233)
  • [han] saa sig ikke tid til at rive sig løs
     (Peter Egge: Hansine Solstad 61 1925)
UTTRYKK
få tid på seg
få anledning, nok tid (til å utføre noe bestemt)
  • under denne tale faar Aksel tid paa sig, han øver sine lemmer igjen og lærer at gaa
     (Knut Hamsun: Markens Grøde II 52 1917)
  • utviklingen måtte bremses, de måtte få tid på seg, de måtte ta forandringene inn over seg, og forandringene måtte komme langsommere
     (Per Qvale: Trabant 126 2013)
få tid til
få anledning til
  • har De fåt tid til at se lidt på den engelske fortælling
     (Henrik Ibsen: En folkefiende 30 1882)
  • jeg skjønner godt at du ikke kan få tid til alt, jeg skjønner jo godt det
     (Torborg Nedreaas: Musikk fra en blå brønn 50 1960)
gi seg (god) tid
ta det med ro
; ikke forhaste seg
  • Brack: «Det haster ikke på længe endnu.» – Tesman: «Nå, så gir jeg mig tid da!»
     (Henrik Ibsen: Hedda Gabler 93 1890)
  • Aase gav sig god tid
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker I 22)
  • dialektalt
     
    den, som var ude i gangen, havde givet sig gode tider, men nu bankede det
     (Tryggve Andersen: Samlede fortællinger III 33)
  • Alexander L. Kielland: Skipper Worse 228 1882
  • selv om hun ser våken og uthvilt ut, må hun gi seg god tid på badet og spise frokost langsomt
     (Kari Bøge: Lins bok 51 2002)
gi tid
vente
; gi tål
  • giv du bare tid, så skal du se, jeg driver nok min krig igennem
     (Henrik Ibsen: En folkefiende 83 1882)
ha/få (for) liten tid
være eller bli travel
  • Henrik Ibsen: Hedda Gabler 196 1890
  • Regjeringen har også uttalt at den fikk for liten tid til å gjøre noe særlig med en skattereform til 2014
     (Østlands-Posten 05.08.2014/8)
ha god tid
ha mer enn tilstrekkelig med tid (til noe)
ha dårlig tid
ha knapt med tid (til å rekke noe)
  • «Har du dårlig tid?» «Ja . . . men nå rekker jeg det nok ikke likevel.»
     (Rolf Enger: Bronsegutter 82 2006)
ha tiden for seg
ha anledning til å vente, ta det med ro e.l.
  • jeg har tiden for mig, sa’e gutten, han stelte paa fa’erens klokke
     (H. Meltzer: Politinotitser (1874) 11)
kjøpe (seg) tid
få utsatt noe slik at man får bedre til til å forberede seg eller finne ønskede løsninger
  • britene må ha en tilbakefallsposisjon om de skal unngå å bli most i stykker i forhandlingene om ny avtale [med EU]. De må kjøpe seg tid
     (Aftenposten 09.05.2017/2)
tiden og veien
akkurat nok tid (til å rekke noe bestemt)
  • [vi] ventet med å dra … til det bare var tiden og veien, så vi kom dit så sent som mulig, men tidsnok
     (Vigdis Hjorth: Arv og miljø 163 2016)
se tiden an
se se
1.3 
særlig med for, eller til i uttrykk for varighet
 | jf. for
SITATER
  • etter så lang tid burde dere [hebreere] selv være lærere
     (Hebr 5,12)
  • klogere gut var ikke voxet op der i grænden paa lang tid
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker I 4)
  • jeg har ikke set noget til hende på lange tider
     (Henrik Ibsen: John Gabriel Borkman 87 1896)
  • i morgen rejser Ellida ud til Skjoldviken – for en tid
     (Henrik Ibsen: Fruen fra havet 175 1888)
  • jeg [har] kastet alemanernes angreb til jorden for lange tider
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 157 1873)
  • jeg blir hjemme på ubestemt tid
     (Henrik Ibsen: Gengangere 47 1881)
  • [man kan gå] til en tid og være glad indeni sig selv. Men det forslår ikke i længden
     (Henrik Ibsen: Lille Eyolf 150 1895)
  • hun [ville] for alle tider være ham lukket og utilgjængelig
     (Bernt Lie: Mot Overmagt 159 1907)
UTTRYKK
nå for tiden
især brukt om et lengre, videre tidsrom
  • jeg holder af Erhart. Så meget, som jeg overhodet kan holde af et menneske – nu for tiden. I min alder
     (Henrik Ibsen: John Gabriel Borkman 38 1896)
  • nå for tiden møtes de på kafé og spiser masse damete kremkake
     (Pernille Rygg: Det gyldne snitt LBK 2000)
på siste tiden
sjelden
 i det siste
  • dem søger folk jo langt af led; her er, især på sidste tiden
     (Henrik Ibsen: Brand 142 1885)
  • mens Gunhild stod og skured sin melkeringe hvid, hun fortalte, det var ufredt i skoven paa sidste tid
     (Jørgen Moe: Samlede Skrifter I 32)
til evig tid
for all fremtid
  • maa vi til evig tid savne operaen eller balletten
     (Henrik Ibsen: Efterladte Skrifter I 258)
  • danserinner av porselen fra Meissen … danset vidunderlig og til evig tid på etagèren
     (Johan Borgen: Lillelord 9 1955)
1.4 
antall år et menneske lever
SITATER
  • et menneske født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro
     (Job 14,1; 2011: lever kort)
  • i flertall
     
    mine tider er i din [Guds] hånd
     (Sal 31,16)
  • [mennesket] lever og spreller og strider en tid
     (Gabriel Scott: Kilden 1 1918)
UTTRYKK
all sin tid
 | hele sin tid
hele sitt liv, sin funksjonstid e.l.
  • al min tid har [jeg] vist mig som en tjenstvillig og hjælpsom bror
     (Henrik Ibsen: En folkefiende 71 1882)
  • Inge var hele sin tid konge med al lovlig magt
     (Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne 13 1872)
  • man burde ha som mål å finne en idé av et slikt kaliber at man ville bruke all sin tid på å formidle den
     (Jan Kjærstad: Kongen av Europa LBK 2005)
1.4.1 
periode da man har størst yteevne, innflytelse, makt e.l.
SITATER
  • loven og profetene hadde sin tid fram til Johannes. Fra da av forkynnes det gode budskapet om Guds rike
     (Luk 16,16)
     | gyldighet, funksjon; om den gamle og den nye pakt
  • I kunde ha blevet en dugelig høvding på Erling Skakkes tider
     (Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne 118 1872)
  • jeg havde virkelig danset mig træt, kære assessor. Min tid var omme
     (Henrik Ibsen: Hedda Gabler 86 1890)
  • min tid er nok forbi
     (Gunnar Heiberg: Samlede dramatiske verker III 249)
1.5 
idrett
 periode det tar å utføre en bestemt øvelse (f.eks. å tilbakelegge distanse under løp, svømming e.l.)
SITATER
  • Oslo skøiteklub holdt klubløp igaaraftes. Isen var udmerket og tiderne blev glimrende
     (Tidens Tegn 1926/304/4/1)
  • det er viktigere å komme helskinnet til mål enn å få en god tid
     (aftenbladet.no (Stavanger Aftenblad) 09.06.2017)
UTTRYKK
ta tiden
utføre tidtagning
1.6 
uttrykk eller mål for varighet av et fenomen (hvor enheten oftest er 1 sekund)
 | jf. minutt, måned, time, år
1.7 
måte å beregne, fastsette klokkeslett på (i forskjellige land og til forskjellige årstider)
EKSEMPLER
  • vesteuropeisk tid
  • mellomeuropeisk tid
  • russisk tid
SITATER
  • forskjellig tid for by og bygd vil medføre atskillig forvirring
     (Verdens Gang 1951/258/10/6)
  • lokal tid
     (Verdens Gang 1951/258/10/6)
UTTRYKK
absolutt tid
et gjennomsnitt av et stort antall atomur verden over
om tidspunkt, øyeblikk
2.1 
riktig, passende øyeblikk, tidspunkt (til å gjøre noe)
SITATER
  • det er tid for å gripe inn, Herre
     (Sal 119,126)
  • det er tid at skifte melodi
     (J.S. Welhaven: Samlede Digterverker I 162)
  • det gjaldt at holde ud. Finde sig i hendes luner … Til hans tid kom!
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker VIII 83)
  • her er hverken tid eller sted
     (Henrik Ibsen: De unges forbund 53 1874)
  • vi lar årene rulle forbi og venter på tiden
     (Fridtjof Nansen: Fram over Polhavet I 496 1897)
  • du skal vente, der kommer en tid
     (Arnulf Øverland: Brød og vin 108 1924)
UTTRYKK
alt til sin tid
alt må skje i tur og orden, i riktig rekkefølge
  • alt til sin tid
     (Alexander L. Kielland: Fortuna 48 1884)
  • du behøver ikke forhaste deg. Alt til sin tid
     (Knut Faldbakken: Glahn LBK 1985)
i tide
tidsnok
; når det er passende, beleilig, påkrevet e.l.
  • havde vaaren været sen, saa var høsten ude itide
     (Alexander L. Kielland: Nye Novelletter 126 1880)
  • vi takker i tide og utide
     (Aftenposten 1934/499/4/2)
  • [han hadde] husket sig om itide
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker VI 140)
på tide
rett tid for noe
  • skulde det nu ikke være på tide at kaste masken?
     (Henrik Ibsen: Fru Inger til Østråt 100 1874)
  • den unge maler i stykket, som ofte er villig i utide, skulde være det paa tide
     (Nils Kjær: Samlede Skrifter III 279)
  • det var paa tid, vi vendte om igjen
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker II 367)
  • det er snart på tiden for mig at komme ombord igen
     (Henrik Ibsen: Fruen fra havet 121 1888)
  • det er på tide å ta rev i seilene og heller appellere til gammelt ubrytelig vennskap
     (Brynjulf Raaen: Den som brenner får svi LBK 2001)
glemme tiden
glemme å tenke på, følge med på tiden, hvor lang tid som har gått
  • jeg havde nok glemt tiden, thi da jeg kom op paa høiden igjen traf jeg fader der sagde mig at begge herrerne vare gaaede ud for at søge mig
     (Camilla Collett: Samlede Verker 3 340)
  • han [hadde] stjålet sig til å glemme tiden der oppe på Mariakirkens tunge tårn, frådset i frihet og hylt av henrykkelse sammen med kameratene
     (Ronald Fangen: Mannen som elsket rettferdigheten 265 1934)
  • vi hadde det så hyggelig at vi glemte tiden
     (Axel Kielland: Farlige hvetebrødsdager 97 1946)
  • han glemte tiden, og han glemte rent at det ble tidlig mørkt ute nå på vinterstid
     (Anne-Cath. Vestly: Mormor og de åtte ungene i skogen 25 1958)
passe tiden
i/til rette tid
se rett
på høy tid
se høy
tiden er inne
se inne
2.2 
mest bibelspråk
 (på forhånd fastsatt, bestemt) øyeblikk, tidspunkt for noe
SITATER
  • [Jesus] sa: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!»
     (Mark 1,15)
  • mens de var der, kom tiden da hun [Maria] skulle føde
     (Luk 2,6)
  • mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne
     (Rom 5,6)
  • det er ikke dere [disiplene] gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt
     (Apg 1,7)
  • jeg kan ikke møde Gunnar før tiden kommer
     (Henrik Ibsen: Hærmændene på Helgeland (1873) 120)
UTTRYKK
før tiden
før det som er ventet, rimelig eller normalt
  • gamle uhyggelige sager, som gav mig grå hår før tiden
     (Henrik Ibsen: Vildanden 30 1884)
  • [et arbeid som] ikke tager livet af en før tiden
     (Alexander L. Kielland: Fortuna 201 1884)
  • Maren Kristines fem og førti år gamle søster var gråhåret før tiden
     (Gunnar Staalesen: 1900 Morgenrød LBK 1997)
for hver tid
sjelden
 for hver gang
i sin tid
se sin
tid og time
se time
2.3 
tidspunkt (for handling, begivenhet e.l.)
SITATER
UTTRYKK
den tid
for å innlede adverbial leddsetning
 den gang da
  • den tid Aslaug blev voxen jente, var der ikke stor nattero at faa paa Huseby
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker I 32)
  • her var så megen forstyrrelse den tid
     (Henrik Ibsen: Vildanden 15 1884)
  • han mankerte penger at handle for, den tids den gamle snekken blev skeiet ut
     (Tryggve Andersen: Samlede fortællinger III 143)
___ hundre og den tid
muntlig
 på et fjernt, ukjent tidspunkt i fortiden (ikke nødvendigvis i det nevnte århundret)
  • et rom med god plass og atskillig hygge fra nittenhundreogdentid
     (Paul Gjesdahl: Premièrer og portretter 176 1957)
  • det gamle gjøkuret fra attenhundre og den tid
     (Sigurd Hoel: Fjorten dager før frostnettene 259 1935)
2.3.1 
bestemt tidsrom, epoke (for handlingen i drama, roman e.l.)
SITATER
  • tiden [for romanen Amtmandens Døttre] er den senere del av 1830-aarene
     (Francis Bull et al.: Norsk litteraturhistorie IV 87 1937)
  • tiden [for skuespillet] omfatter mellemrummet mellem året 351 og året 361
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 10 1873)
UTTRYKK
handlingens, stedets og tidens enhet
2.4 
omtrentlig angitt tidspunkt
SITATER
UTTRYKK
på samme tid
1 
i samme øyeblikk
; på én gang
  • to modsatte ting kan ikke på en og samme tid være sanne
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker IX 290)
  • Lind: «Jeg rejser ej!» – Anna (på samme tid): «Jeg følger med!»
     (Henrik Ibsen: Kærlighedens komedie 85 1873)
  • jeg gik tilsengs så mat, og dog på samme tid i slig en rørelse
     (Henrik Ibsen: Kærlighedens komedie 80 1873)
  • hun kjente stedet og folka til bunns og følte seg på samme tid helt fremmed, som en utlending, en hottentott
     (Atle Næss: Østre linje LBK 1994)
  • denne ensomheten som er så vond og så god på én og samme tid
     (Selma Lønning Aarø: Hennes løgnaktige ytre 166 2016)
2 
til samme tidspunkt
  • jeg må hjem og trekke klokken. Det skal gjøres på samme tid hver aften. Man må være nøyaktig med den
     (Aksel Sandemose: Alice Atkinson og hennes elskere 139 1949)
for tiden
for øyeblikket
; nettopp nå
  • for tiden opholder fruen sig i Menton
     (Nationen 1933/269/2/3)
  • det står jo ikke akkurat brus og glans omkring mig for tiden
     (Jens Bjørneboe: Brev i utvalg 100)
  • for tiden kunne ikke albanere, eller andre, sendes tilbake til Kosovo på grunn av kampene
     (Aage Storm Borchgrevink: Folkevandringer 114 2004)
2.4.1 
i flertall, (etter norrønt tiðir) om norske middelalderforhold
 gudstjeneste
2.4.2 
i flertall, nå sjelden
 menstruasjon
2.5 
i flertall, med foranstilt pronomen
SITATER
UTTRYKK
til alle tider
alltid
; bestandig
 | jf. alletider og alltid
  • hårdt har I stået mig imod til alle tider
     (Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne 98 1872)
  • den tankemodell … som var gyldig til alle tider og alle forhold
     (Dag Solstad: Roman 1987 240 1987)
til enhver tid
ved enhver anledning
  • kjernespørgsmaalet vil til enhver tid blive …
     (Henrik Ibsen: Efterladte Skrifter I 269)
  • å opptre underdanig til enhver tid hadde vært en styrkeprøve for meg
     (Kirsti Blom: Kitten LBK 2003)
til sine tider
se sin
fra tid til tid
sjelden
 nå og da, av og til
  • den løftning, som behøves kan fra tid til tid for slæbets mand
     (Henrik Ibsen: Brand 109 1885)
fra tid til annen
nå og da
; en gang imellom
; iblant
  • fra tid til annen blir vi mennesker grepet av nostalgi
     (Fredrik Skagen: En by som ingen ainnen LBK 2004)
tid etter annen
sjelden
 etter hvert, smått om senn, gradvis
  • en landadel, som tid efter anden havde udviklet sig af bondestandens mægtigste
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter VII 398)
2.6 
enhver av de faste perioder, sesonger som et år deles opp i
SITAT
  • hvad tid køber Dokker godset bedst?
     (Knut Hamsun: Rosa 36 1908)
2.6.1 
fast, gjenvendende dato, tidspunkt, måned e.l. da noe begynner, foregår e.l.
SITAT
2.6.1.1 
periode i året (som domineres av, preges av noen eller noe)
SITAT
  • julen er jo barnets tid
     (Henrik Ibsen: Brand 172 1885)
2.7 
grammatikk
 | jf. tempus, aspekt
SITAT
  • jeg bladde [i misjonæren Lars Skrefsruds «A Grammar of the Santhal Language»], ristet vantro på hodet over at et menneske kunne fravriste et språk sine innviklede 188 mønstre på denne måten. Jeg kom til verbets tider – det var ikke mindre enn 23 av dem
     (Jan Kjærstad: Oppdageren 187 1999)
om epoke, tidsalder
3.1 
bibelspråk
 epoke, tidsrom, som omfatter menneskenes liv fra skapelsen til dommedag
 | til forskjell fra evighet og det tidløse; jf. endetid
SITATER
  • nå har han [Kristus] åpenbart seg én gang for alle ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer
     (Hebr 9,26)
  • [enhver som har forlatt noe] for min skyld og for evangeliets skyld, skal få hundre ganger så mye igjen. I den tiden som nå er, skal han få hus, brødre, søstre, mødre barn og åkrer — men også forfølgelser — og i den kommende verden evig liv
     (Mark 10,30)
  • han kunde i tid og evighed ikke tilgive hende
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker II 414)
     | aldri
  • evighet, motbegrep til tid og sted
     (Arnulf Øverland: Tilbake til livet 17 1946)
UTTRYKK
de siste tider/dager
 | den siste tid
siste periode av menneskehetens historie før dommedag
 | jf. sist
  • det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet
     (1 Kor 10,11)
  • du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider
     (2 Tim 3,1)
  • i den sidste tid skal [det] komme spottere
     (Jud 1,18)
gå ut av tiden
  • en 73-åring som forbereder seg på å gå ut av tiden
     (Morgenbladet 16.06.2017/46)
tidens fylde
tidenes morgen
3.2 
menneskehetens, verdens eller et enkelt individs historie
SITATER
  • 3000 aar tilbage i tiden
     (Henrik Ibsen: Efterladte Skrifter I 239)
  • fjerne, svundne tider
     (Bernt Lie: Mot Overmagt 175 1907)
  • ved å rekonstruere gamle økosystemer kan vi teste modellene tilbake i tid
     (Apollon 2010/2/24/2)
UTTRYKK
fordums tid
tidligere tider
; gamle dager
 | jf. fordums
  • med hjemmel fra fordums tid kalder digteren sig endnu en sanger
     (J.S. Welhaven: Samlede Skrifter VI 342)
før i tiden
se før
i eldre tid
i gamle dager
 | se eldre
3.3 
periode, tidsrom preget av en bestemt angitt situasjon eller tilstand
SITATER
  • disse tidene med uvitenhet
     (Apg 17,30)
  • det var i krigens tid
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 211)
  • en kampstor tid, og vi er med!
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede Digte I 186)
  • vi lever i trusternes tid
     (Hans E. Kinck: Rormanden overbord 7 1920)
3.4 
med fra og siden for å uttrykke utgangspunkt for vedvarende, langvarig tilstand
SITATER
  • Rosmersholm har siden umindelige tider været som et arnested for tugt og orden
     (Henrik Ibsen: Rosmersholm 79 1886)
  • det har vært handel mellom de to riker fra gammel tid
     (Ragnhild Nilstun: For kjærlighets skyld LBK 2002)
UTTRYKK
fra arilds tid
3.5 
epoke, tidsalder som man lever i
; samtid
SITATER
  • en mand skal være borger af sin tid
     (Henrik Ibsen: Kærlighedens komedie 130 1873)
  • tidens guder er dens mænd
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter II 249)
  • jf. dikttittelen
     
    Tidens løsen
     (J.S. Welhaven: Samlede Digterverker III 43)
  • hvad bedre kan siges om tidens poet?
     (Knut Hamsun: Det vilde Kor 93 1904)
  • tidens krav
     (Henrik Ibsen: Kongs-Emnerne 49 1872)
  • tiden må først få krænget sig om til sin egen karrikatur
     (Henrik Ibsen: Digte 136 1875)
  • et parti der er sakket bagud i tiden
     (Henrik Ibsen: Efterladte Skrifter I 263)
  • det [sverd] som tiden gjorder sig med i himlens ledingsfærd
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter III 50)
  • [hun viste] for liten interesse for det ny, som brøt sig frem i tiden
     (Peter Egge: Inde i Fjordene 117 1920)
  • alle tidens vigtigste sociale og seksuelle spørsmaal
     (Sigrid Undset: Vaaren 195 1914)
  • [Jens] Esmark var elev av tidens store geolog, professor A.G. Werner i Freiberg i Sachsen
     (Rune Slagstad: Da fjellet ble dannet 39 2018)
UTTRYKK
tidens tegn
se tegn
være forut for sin tid
følge med i tiden
være informert, oppdatert (om nyeste utvikling)
  • vi må følge med i tiden, Elise, selv om vi begynner å dra på årene
     (Knut Faldbakken: Turneren 7 2004)
3.6 
epoke, periode (med bestemmelse som uttrykker fremtiden)
 | jf. også ettertid
SITATER
  • slik ville han [Gud] i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde
     (Ef 2,7)
  • det kommer en tid da de som slår dere i hjel, skal tro at de utfører en tjeneste for Gud
     (Joh 16,2)
  • da skal trygge tider komme til deg, rikdom av frelse, visdom og kunnskap
     (Jes 33,6)
  • [vi] står foran begyndelsen til en ny tid
     (Henrik Ibsen: Samfundets støtter 198 1877)
  • udenfor skal blomstre smukt en sæd igennem tiders flugt
     (Henrik Ibsen: Digte 41 1875)
  • da bilsalget blir frigitt igjen etter krigen, 1. oktober 1960, er det som et startskudd for en ny tid
     (Tore Rem: Født til frihet 20 2010)
UTTRYKK
kommer tid, kommer råd
en utvei, en løsning vil der til slutt bli
den tid, den sorg
se sorg
3.7 
oftest i flertall
 (skiftende, varierende) forhold, omstendigheter, (økonomiske) vilkår som man lever under
EKSEMPEL
  • gode, dårlige tider
SITATER
  • hele hans [Davids] regjering og hans store gjerninger og om de tider som kom over ham og Israel
     (1 Krøn 29,30; 2011: alt det som den gang hendte)
  • [Gud] gav eder regn og fruktbare tider fra himmelen
     (Apg 14,17; 2011: regn og grøde i rett tid)
  • i de siste dager skal det komme vanskelige tider
     (2 Tim 3,1)
  • ualmindelig slette tider
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker VIII 75)
  • klage over tiderne
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede digter-verker VIII 57)
  • haarde tider har vi døjet
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede Digte I 46)
  • jeg vented på bedre tider
     (Henrik Ibsen: Fru Inger til Østråt 132 1874)
  • tiderne skifter
     (Henrik Ibsen: De unges forbund 82 1874)
  • dyre tider
     (Alexander L. Kielland: Novelletter 47 1879)
     | jf. dyrtid
  • tidernes pinagtighet
     (Hans E. Kinck: Rormanden overbord 199 1920)
  • tiderne var ikke slike at de gav penger til en lang og dyr reise
     (Peter Egge: Inde i Fjordene 59 1920)
  • det var tider den tiden
     (Gabriel Scott: Skipper Terkelsens levnetsløp 33 1935)
     | ekstraordinære, uvanlige forhold
  • der finnes … ikke et tema som har vært mer fremme i den offentlige debatt … i 1920-årene enn «de dårlige tidene»
     (Chr. A.R. Christensen: Det hendte igår 15 1933)
  • i tider som disse
     (Sigurd Hoel: Sesam sesam 119 1938)
  • en Aftenposten datert 11. juli 1898, som forkynte … at de skruppelløse eiendomsspekulantene forhåpentligvis gikk trangere tider i møte
     (Jo Nesbø: Marekors 9 2003)
UTTRYKK
sjefen for de gode tidene
om person som har hovedansvaret for en virksomhet e.l. i en periode med sterk fremgang, vekst
  • [ordfører] Leif Johan Sevland vil gå over i historien som sjefen for de gode tidene i Stavanger. Aldri har byen opplevd en liknende vekst og utvikling som i disse 16 årene
     (Stavanger Aftenblad 15.10.2011/2)
3.8 
muntlig, brukt for å gi uttrykk for noe enestående i sitt slag
SITAT
  • jeg har ikke tidenes beste inntrykk av Leif
     (Charlotte Glaser Munch: Alene sammen 44 2004)
UTTRYKK
tidenes ___
den beste (eller med egenskap angitt av attributivt adjektiv) ___ noensinne
  • tidenes OL
  • Smokey Robinson er tidenes beste låtskriver
  • tidenes verste film
alle tiders
svært god
  • alle tiders film
  • nå har vi alle tiders sjanse til å erobre verden for norsk fisk
     (Verdens Gang 1945/161/8/1–3)
  • jeg var i alle tiders form, i alle tiders humør
     (Bertrand Besigye: Svastikastjernen 152 2004)
du slette tid
du store min
  • du slette tid for et træf
     (Gabriel Scott: Kilden 31 1918)
  • jf.
     
    du søde tid for en lykke
     (Amalie Skram: Samlede Værker II 366)
om rekke av begivenheter eller tilstander tenkt som en stadig bevegelse, der fremtiden beveger seg mot en og fortiden beveger seg bort fra en, og hvor bevegelsen kan være rask eller langsom
EKSEMPEL
  • tiden stod stille
SITATER
UTTRYKK
tiden flyr
tiden oppleves kort
  • tiden flyr når man bor i skogen
     (Erlend Loe: Doppler 64 2004)
  • ah, som tiden flyr i godt lag!
     (Aftenposten 24.01.2016/24)
fordrive tiden
tiden leger alle sår
se lege