Det Norske Akademis Ordbok

"skammer seg"

14 treff

  • oralitet

    substantiv muntlighet ...
  • engangsligg

    substantiv samleie som er et engangstilfelle for de involverte ...
  • tunglemmet

    adjektiv som har tunge lemmer (og tunge bevegelser) ...
  • selvkritisk

    adjektiv som er kritisk overfor seg selv ...
  • respektive

    adverb, konjunksjon jf. henholdsvis, eller (også) ...
  • bologneser

    substantiv person fra den italienske byen Bologna, bolognese ...
  • hvithet

    substantiv det å være hvit, det å være hvit, ha lys hudfarge (grad, andel av) hvitt som bestanddel i en bestemt fargenyanse, sammen med svarthet og kulørthet ...
  • skamfull

    adjektiv som føler skam, som er forbundet med skam ...
  • plebeier

    substantiv romer av (den opprinnelige) underklassen, til forskjell fra patrisier, ukultivert person ...
  • øyeblikkelig

    adjektiv som tilhører øyeblikket, samme stund, plutselig (og uventet), som (bare) varer, viser seg i et kort øyeblikk i samme stund ...
  • hemmelig

    adjektiv som bare er kjent av, bestemt for en (liten) innviet krets, som holdes skjult for offentligheten eller omverdenen, som er skjult for (alminnelige) menneskers fatteevne som har et bes...
  • fattig

    adjektiv som har få midler til livsopphold, som bærer preg av trang økonomi, trange kår motsatt rik, som har lite av noe, som byr på få dyrkningmuligheter,...
  • mørk

    adjektiv som mangler eller har lite lys, slik at det er vanskelig å skjelne omriss og farger, som ikke avgir lys som nærmer seg det sorte, mørkhudet, brun eller brunaktig dy...
  • grav

    substantiv utgravd hulrom i jorden, plass, rom (til musikere, orkester) som ligger lavere enn (og mellom) scene og tilskuerplasser, utgravd hulrom til å fange ville dyr i jf. sandgrav, jor...

Viser treff 1 til 14 av 14 totalt