Det Norske Akademis Ordbok

skatte

skatte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskattet, skattet, skatting
preteritum
skattet
perfektum partisipp
skattet
verbalsubstantiv
skatting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ska`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skatt, i denne betydningen fra nedertysk schatten
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 sette pris på (noen eller noe)
; sette høyt
; akte
EKSEMPEL
  • en høyt skattet kollega
SITATER
  • De ejed alt, hvad jeg hos kvinden skatter
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 138 1873)
  • din uantastelige hæderlighed er kendt og skattet af alle
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 27 1886)
  • han havde lært at skatte hendes fortrinlige punsch
     (Bernt Lie Mot Overmagt 212 1907)
  • en meget kjent og høit skattet fransk kunstnerinne
     (Nationen 1938/265/5/6)
  • [Felix Mendelsohn-Bartholdy var] høyt skattet som komponist, pianist og dirigent i inn-og utland
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
2 
økonomi
 betale skatt
EKSEMPLER
  • skatte til stat og kommune
  • skatte til flere kommuner
SITAT
  • [det kreves] skatt for årene som ikke har vært skattet for, før mannen din kunne kalt eiendommen sin egen
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
3 
økonomi
 skattlegge, beskatte (noen eller noe)
SITATER
  • næringslivet skattes ihjel
     (Morgenbladet 1933/157/5/5–6)
  • det gikk opp for henne at også Norge praktisk talt lot være å skatte av aksjegevinst, slik at enkelte lurendreiere … kunne bygge seg opp moralsk helt uforsvarlige formuer
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
4 
utnytte, høste av (en bestand)
; beskatte
SITAT
  • [bjørnen] som hadde regjert så stygt i beitemarkene, og som hadde skattet både hest og ku
     (Mikkjel Fønhus Skogsfolket i Bjønnemarka 104 1969)