Det Norske Akademis Ordbok

skiløpere

36 treff

  • skitog

    substantiv tog som er oppsatt for å frakte skiløpere ...
  • skivei

    substantiv vei bestemt for skiløpere ...
  • skimerke

    substantiv ferdighetsmerke for skiløpere jf. distansemerke ...
  • vintervarde

    substantiv høy, sterk varde satt opp ved turistrute i fjellet til orientering for skiløpere i vintersesongen ...
  • skifjell

    substantiv fjell med godt terreng for skiløpere ...
  • bredslitt

    adjektiv som er utvidet i bredden ved stadig slit ...
  • snøsamling

    substantiv treningssamling for skiløpere på et sted hvor det ligger snø jf. barmarkssamling ...
  • skiløper

    substantiv person som går på (langrenns)ski, person som konkurrerer på ski, soldat som tjenestegjør på ski (i perioder med krig) ...
  • skisøndag

    substantiv søndag med stor utfart av skiløpere ...
  • bakfjells

    adverb på, fra baksiden av fjellet ...
  • skiheis

    substantiv stolheis, taubane som trekker skiløpere opp en bakke ...
  • slalåme

    verb kjøre slalåm, bevege seg i sikksakk ...
  • toppknekk

    substantiv det at toppen av et tre knekker (som følge av tung snø og/eller sterk vind) jf. snøbrekk ...
  • skiløperkompani

    substantiv kompani av soldater som gjør tjeneste på ski, kompani, avdeling i H.M. Kongens garde (opprettet i 1958), sammensatt av dyktige skiløpere ...
  • skiseil

    substantiv seil som brukes av skiløpere for å øke farten i medvind, særlig på høyfjellet eller under ekspedisjoner i polare strøk, drageformet seil...
  • skitrekk

    substantiv heisanordning som trekker skiløpere opp en bakke, særlig brukt i alpinbakker ...
  • aker

    substantiv person som driver med aking eller akesport ...
  • hogg

    substantiv oppi hogget ...
  • skistue

    substantiv stue, hytte til bruk for skiløpere (og fotturister) ...
  • airbag

    substantiv kollisjonspute, skredballong ...
  • skihytte

    substantiv hytte, stue til bruk for skiløpere (og fotturister) ...
  • diske

    verb diskvalifisere ...
  • råkjører

    substantiv person som råkjører ...
  • utenbygding

    substantiv person som kommer fra en annen bygd ...
  • berømmelse

    substantiv det å berømme(s), det å være berømt ...
  • benpipe

    substantiv hul del av en knokkel, særlig i armer eller ben, knokkel (især i arm eller ben) når den er brukket ...
  • bold

    adjektiv sterk, rask og dristig ...
  • komplisert

    adjektiv innviklet, allsidig sammensatt ...
  • støvsky

    substantiv sky av støv ...
  • hopper

    substantiv person som driver med hopping (som idrett), skihopper jf. høydehopper, lengdehopper, skihopper, fallskjermhopper, jf. bladhopper ...
  • kondisjon

    substantiv vilkår, tilstand, tilstand som noe befinner seg i (etter langvarig bruk e.l.), fysisk form (som gjør at man ikke blir lett andpusten ved fysisk anstrengelse), helsetilst...
  • elementær

    adjektiv som gjelder element, som tilhører grunnlaget, grunnbetingelsene for noe, opprinnelig, som tilhører, gjelder grunnprinsippene eller begynnelsesgrunnene i et fag, en l&...
  • renn

    substantiv det å renne, jf. drypp, det å renne av gårde, enkelt (avsluttet) løp eller sprang det å renne, (stadig, sterk) tilstrømning (av mennesker) snart...
  • bevegelse

    substantiv det å bevege(s), liv og røre det å komme eller være i affekt, retning, tendens i en tidsalders åndelige, sosiale liv ...
  • stramme

    verb gjøre stram, få til å sitte stramt, gjøre stram, rak, bevege seg stramt og elegant trekke sammen (ved å spenne muskler, sener), trekke, spenne seg sam...
  • best

    adjektiv i høyeste grad tilfredsstillende og formålstjenlig, mest gagnlig, gunstig, mest skikket (til noe), utført med størst dyktighet med minst vanskelighet, mes...

Viser treff 1 til 36 av 36 totalt