Det Norske Akademis Ordbok

skuespiller

skuespiller 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skuespilleren, skuespillere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skuespilleren
ubestemt form flertall
skuespillere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sku:`əspilər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Schauspieler; avledet av skuespill med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som spiller roller i teaterstykker, filmer e.l.
; rolleinnehaver
; scenekunstner
EKSEMPLER
  • en berømt og prisbelønnet skuespiller
  • skuespillerens rolletolkning var overbevisende
SITATER
  • skuespilleren [betjener seg] ligefrem af sig selv, sin stemme, sine bevægelser, sit ansigtsudtryk, sin gang og holdning
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 227)
  • tindrende av indre fryd tolker forfatterinden sin tak til skjæbnen fordi hun i 40 aar fik lov til at være skuespiller ved norsk teater
     (Gunnar Heiberg Norsk teater 56 1920)
  • det at være skuespiller maatte være det største i verden [tenkte forfatteren som barn]
     (Rudolf Muus Kristiania forstadsscener og deres skuespillere 5 1924)
  • ironisk
     
    herr Einar Rose har i to år vært ansatt som kontorist ved vår fabrikk. Han har i denne tid vist seg som en aldeles utmerket skuespiller
     (Einar Rose Rose-boka 52 1941)
  • [han] var en skuespiller som la hele sin kropp og sjel i den rollen han skulle tolke
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • han er ingen stor skuespiller selv om stemmen er fantastisk
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
2 
overført
 person som opptrer med falske, påtatte miner for å oppnå eller skjule noe
EKSEMPLER
  • jeg gjennomskuer henne fordi hun er en dårlig skuespiller
  • for å være en fremgangsrik selger bør man være en dyktig skuespiller
SITATER
  • vore politiske skuespillere
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 80)
  • [hennes grove løgn viste at hun] både er en god skuespiller og en utspekulert spiller
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)