Det Norske Akademis Ordbok

"slått til"

18 treff

  • oppslått

    adjektiv slått til blods ...
  • smuglerliga

    substantiv liga som bedriver smugling ...
  • minstealder

    substantiv laveste alder(sgrense) (for deltagelse, påmelding e.l.) jf. lavalder ...
  • leddverk

    substantiv leddsmerte ...
  • geværkolbe

    substantiv kolbe, bakre del av skjeftet på gevær ...
  • gangar

    substantiv norsk bygdedans (pardans) i todelt takt, med gangsteget som det viktigste av stegene, slått til gangar, oftest i 6/8 takt ...
  • nyslått

    adjektiv nettopp slått, meiet, skåret, nylig slått, preget, nyslått ridder ...
  • regelverk

    substantiv samling, system av regler (som gjelder for et bestemt saks- eller virksomhetsområde) ...
  • ridderspill

    substantiv idrett, lek, spill utøvet av riddere jf. turneringsspill ...
  • ildrake

    substantiv liten jernstang, jernstikke til å rake i ilden med jf. rake, ildraker ...
  • tøvle

    verb fikle, somle, holde tafatt på (med noe), floke seg ...
  • vinduslem

    substantiv lem til å dekke vindu med på utsiden ...
  • væpner

    substantiv våpendrager, hjelper i strid, kamp adelsmann som ikke har fått ridderslag ...
  • ormline

    substantiv tau, line laget av ståltråd og hamp ...
  • toskilling

    substantiv myntstykke med verdien to skilling ...
  • junker

    substantiv ung, fornem (adelig) mann (opprinnelig ung kongesønn, prins, deretter om ung adelsmann som ennå ikke er slått til ridder), ung mann som opptrer hovmodig og fornemt ...
  • ridder

    substantiv (lav)adelsmann som gjennom seremoni (ridderslag) er blitt opptatt i en fyrstes nærmeste krets, en konges håndgangne mann, (høvisk) person som opptrer som forsvarer ...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...

Viser treff 1 til 18 av 18 totalt