Det Norske Akademis Ordbok

slukkes

35 treff

  • livstørst

    substantiv sterk trang til å nyte livet jf. livshunger ...
  • allbarmhjertighet

    substantiv det å være allbarmhjertig ...
  • dagstjerne

    substantiv morgenstjerne, solen ...
  • interferensfilter

    substantiv optisk filter som slipper gjennom lys innenfor et smalt bølgebånd, mens de øvrige bølgelengdene slukkes ut ved interferens ...
  • fagerkinn

    substantiv vakkert, friskt og rødmusset kinn jf. fager ...
  • luftvidunder

    substantiv vidunder, merkelig fenomen i luften ...
  • middagsstund

    substantiv stund omkring middag, jf. middagstid, stund da man spiser middag ...
  • kinopianist

    substantiv pianist som spiller musikk til kinoforestillinger med stumfilm ...
  • selvslukke

    verb slukkes uten ytre påvirkning. ...
  • vindusrad

    substantiv rad, rekke av vinduer i hus eller på vegg ...
  • FM-nett

    substantiv nett av radiosendere som sender ut signaler i FM-båndet ...
  • stormkjøkken

    substantiv kokeapparat til friluftsbruk, med skjerming av brenneren mot vind ...
  • skumringsrelé

    substantiv relé som får belysning til å tennes automatisk ved skumring og slukkes når det gryr ...
  • hevntørst

    substantiv sterk tørst etter, trang til hevn ...
  • kelotre

    substantiv gammelt, dødt tre (særlig furu) uten bark og med mye malm jf. kelofuru ...
  • smørlampe

    substantiv metallbeger fylt med klaret smør eller olje som tennes og gir flamme, særlig brukt i buddhistiske templer jf. oljelampe ...
  • konebytte

    substantiv skikk som innebærer at menn bytter koner for kortere eller lengre tid, (tilfeldig) bytte av partner (utelukkende for seksuelle formål) ...
  • uslukkelig

    adjektiv som ikke kan slukkes, ukueligsom ikke kan slukkes eller stilles ...
  • nytent

    adjektiv som nylig, nettopp er tent ...
  • asbest

    substantiv fintrådet, bøyelig mineral som enten er en varietet av mineralet amfibol (hornblendeasbest) eller serpentin (krysotil), med god varmebestandighet og isolasjonsevne jf. si...
  • tenntid

    substantiv tid fra noe antennes til det begynner å brenne, tiden fra (elektrisk eller mekanisk) impuls til detonering tid da (især elektrisk) lys er tent jf. brenntid ...
  • gyde

    substantiv smal passasje eller gate med tettliggende (dårlige, forfalne) hus på begge sider ...
  • uutslukkelig

    adjektiv som ikke kan slukkes ut, som ikke lar seg dempe eller stagge ...
  • gys

    substantiv kald luftstrøm, det å gyse, fare sammen (i kulde eller i angst, smerte, ærefrykt, smerteblandet fryd)trekning ...
  • omme

    adverb til ende, ferdig ...
  • slukke

    verb få (flamme, lampe e.l.) til å slutte å brenne eller lyse, gå ut få (glede, håp) til å forsvinne, glansløs stille (et fysisk behov), gj...
  • univers

    substantiv verden betraktet som en enhet, begrepsverden, oppdiktet verden, virkelighet som rommer en eller flere narrativer, og som fremstiller et (sammenhengende) hele av steder, figurer, epis...
  • utslukke

    verb få (ild, varme, noe brennende) til å gå ut, slukne helt få (lys av sol, stjerne e.l.) til helt å forsvinne, få til å falme, visne, forsvinne...
  • vandrer

    substantiv person som går til fots, nomade, fotturist, person i sitt livsløp jf. nattevandrer, speider på et visst alderstrinn (oftest ca. 11–16 år), jf. stifinne...
  • blackout

    substantiv mørklegging, blendingsmørke det at lyset slukkes ved teppefall, kortvarig anfall av bevisstløshet, hukommelsessvikt fullstendig utfall av, stans i tilførs...
  • slukne

    verb slutte å brenne eller lyse, sovne blekne, forsvinnemiste livskraft, livsmot, dø ...
  • refleksjon

    substantiv det fenomenet at et legeme i bevegelse, en bølge e.l. kastes tilbake ved støt mot en grenseflate, geometrisk korrespondanse hvor hvert punkt svarer til et annet punkt s...
  • aspekt

    substantiv stilling som to bevegelige himmellegemer til en bestemt tid inntar i forhold til hverandre på himmelkulen, sett fra et tredje himmellegeme, særlig fra Jorden, planetkonste...
  • gnist

    substantiv glødende eller brennende partikkel (som fyker i luften), jf. glo, glød, radiotelegrafist ...
  • belegge

    verb dekke (med noe som man legger over som et lag), beslå, dekke med et lag, lagt i lenker, reservere seg (en plass) ved å legge noe på plassen, markere at den er opptat...

Viser treff 1 til 35 av 35 totalt