Det Norske Akademis Ordbok

"slutte med"

40 treff

  • kuhold

    substantiv det å holde ku(er), jf. hold, besetning, antall kuer man holder ...
  • bråseponere

    verb slutte med (medikament, behandling) uten nedtrapping ...
  • brøtningsarbeid

    substantiv fløtningsarbeid ...
  • seponere

    verb henlegge, slutte med (en behandling, et legemiddel) ...
  • løftepolitikk

    substantiv politisk virksomhet, agitasjon basert på å vinne velgere gjennom (storslagne) løfter (som ikke kan innfris) ...
  • konsertreise

    substantiv (musikers) reise for å holde konsert(er) jf. konsertturné ...
  • skoleblad

    substantiv blad som omhandler pedagogikk, skolespørsmål o.l. ...
  • identifikator

    substantiv kode, i form av en rekke tegn, brukt til å identifisere noe(n) ...
  • navlebeskuelse

    substantiv det å være mest opptatt av seg selv og sitt eget ...
  • ulevnet

    substantiv vilt, utsvevende liv ...
  • duckface

    substantiv (kunstig) fyldige lepper, jf. andeleppe, (halvåpen) trutmunn (især ved posering for selfie) ...
  • oppførelse

    substantiv det å oppføre(s), det å oppføre(s) ...
  • betaling

    substantiv det å betale, pengebeløp e.l. som man betaler med ...
  • phubbe

    verb være så opptatt av mobiltelefonen at man overser mennesker rundt seg ...
  • brom

    substantiv ikke-metallisk grunnstoff (halogen), som ved romtemperatur er en tung, mørkebrun og flyktig væske som avgir ubehagelig luktende og giftige damper, kjemisk symbol Br, bro...
  • infami

    substantiv det å være infam, infam (nederdrektig, ondskapsfull) handling, ytring ...
  • fantestav

    substantiv stav som landstryker går med, jf. tiggerstav, person som farer med fantestreker ...
  • tredobbelt

    adjektiv som er tre ganger mer eller større enn et gitt utgangspunkt ...
  • kjære

    verb klage, anke jf. påkjære ...
  • brugde

    substantiv stor, planktonetende hai med lange gjellespalter og små tenner, vitenskapelig navn Cetorhinus maximus, opphøyet kant eller list (på siden av en ting), bunt med br...
  • begi

    verb slutte (med) noe, svikte, avta, gi seg (av sted), hende ...
  • krøpling

    substantiv person med kropp som er misdannet eller skadet så det går ut over bevegeligheten, jf. funksjonsnedsettelse, funksjonshemmet, individ med mangelfullt utviklede evner ...
  • venne

    verb la bli øvet opp i (vane), venne til, venne seg til, vennes til, venne av, venne seg av med, venne fra, venne seg fra, venne seg på ...
  • nasjonalsang

    substantiv sang som uttrykker nasjonalfølelse og samhørighet med fedrelandet (og som har status som et lands offisielle sang og synges eller avspilles ved høytidelige anledn...
  • kutte

    verb med et raskt snitt skjære (over), hugge (av, løs), beskjære redusere, slutte (med, på), fjerne ...
  • andakt

    substantiv det å være fordypet i forholdet til et guddommelig vesen, kort gudstjeneste jf. oppbyggelse ...
  • passelig

    adjektiv som har det rette mål, den rette størrelse e.l., passendesom sømmer seg ...
  • beslutte

    verb (etter overveielse) treffe avgjørelse om, som vitner om at man er fast bestemt på noe, slutte (med) ...
  • avhengighet

    substantiv det å være avhengig, betinget av, jf. kausalitet, det å være avhengig av, ikke kunne klare seg uten, det å være (økonomisk) uselvstendig de...
  • forsoning

    substantiv det å forsone(s), gjenopprettelse av (tapt) samfunn, fellesskap med guddom jf. sonoffer ...
  • stanse

    verb bli stående, stoppe (under bevegelse, arbeid e.l.), opphøre, gjøre et opphold (på bestemt(e) sted(er)) på en rute, en reise få (eller tvinge) til...
  • konsekvens

    substantiv det å følge den samme fremgangsmåten, de samme prinsippene til enhver tid, ved hvert tilfelle, (logisk eller uunngåelig) følge (av en handling, en hen...
  • pepper

    substantiv slekt i pepperfamilien av urter, busker eller klatrende vedplanter med oftest enkjønnede blomster uten blomsterdekke i tette aks og en bærlignende stenfrukt med brennende...
  • hylle

    substantiv vannrett bord festet på vegg eller i reol, skap e.l., til å legge eller sette noe på, jf. kaminhylle, peishylle, møbel (innretning) som består av flere...
  • forlate

    verb bevege seg bort fra, la (noe(n)) være tilbake, la (noen) være igjen alene slutte med, ettergi, være sikker ...
  • kveld

    substantiv tid av dagen fra mørket begynner å falle på til bortimot midnatt, kveldsmat siste tid, aften (eller dag) før større kirkefest, jf. julekveld, sammen...
  • presse

    verb øve trykk, ved trykk bringe, holde (noe) i en bestemt stilling (eller tilstand), bane seg vei, klemme seg frem (gjennom, mot noe som øver mottrykk) sette (noe) under try...
  • late

    verb slippe, jf. etterlate, måtte gi slipp på, innrømme, la være å gjøre, ytre, gi inntrykk av (å være), ha utseende av (å v&ae...
  • topp

    substantiv (oppragende) øverste parti eller del av noe, (øverste ende av) mast, tretopp, avhugget øverste del av tre (med tilhørende grener) for tynn til å bruk...
  • rygg

    substantiv bakre flate av menneskekroppen som går fra nakken til setet (fra nederste nakkevirvel til øverste korsbensvirvel), øvre flate av dyrekroppen som går fra nede...

Viser treff 1 til 40 av 40 totalt