Det Norske Akademis Ordbok

sorgens

46 treff

  • blomstersti

    substantiv sti med blomster på sidene ...
  • dødningfarge

    substantiv farge som minner om død jf. dødning ...
  • sorgfarget

    adjektiv som bærer sorgens (mørke, dystre) farge ...
  • enkekvinne

    substantiv enke jf. enkekone ...
  • stordrikker

    substantiv person som drikker (og tåler) mye alkohol, jf. storeter, dranker ...
  • trille

    substantiv større vogn på fire hjul til å trekkes av hest, brukt til personbefordring, tralle liten, lett barnevogn, jf. paraplytrille, det spiller ingen trille ...
  • omsuse

    verb suse omkring, jf. sagnomsust, helt forvirret ...
  • allgodhet

    substantiv det å være allgod ...
  • innsegl

    substantiv (større, vedhengende) segl, merke ...
  • balsamisk

    adjektiv som inneholder balsam, velluktendesom virker behagelig, lindrende ...
  • kapittel

    substantiv hovedavsnitt, (større) del som en bok, et skrift, en artikkel, et regnskap er inndelt i, avsnitt, del av utvikling, livsløp e.l., emne samfunn, kollegium av munker ved s...
  • lyktemann

    substantiv mann som har som arbeid å tenne gatelykter, flakkende, hoppende lys eller flamme som kan vise seg over myrlendt mark, og som i folketroen oppfattes som et overnaturlig vesen so...
  • metafysisk

    adjektiv som tilhører metafysikken ...
  • vandringsmann

    substantiv person, særlig mann, går til fots, som er på vandring ...
  • bylt

    substantiv tøystykk(e)r, plagg e.l. pakket skjødesløst sammen jf. tull ...
  • irre

    verb fare vill, villfarelse ...
  • isse

    substantiv hodets høyeste punkt med partiet omkring, topp (særlig av fjell) ...
  • prunke

    verb vise seg i sin glans og prakt ...
  • sordin

    substantiv innretning som settes på et strykeinstruments stol for å dempe klangenkjegle- eller pæreformet tre- eller metallstykke som innføres i sjallstykket, liten kam ...
  • gry

    substantiv det å gry, lysskjær av solen idet den stiger over horisonten, av dagen idet den begynner å lysne, jf. daggry, morgengry, (aller) første begynnelse ...
  • forborgen

    adjektiv skjult, hemmelig ...
  • joike

    verb fremføre joik, fremkalle bildet av, forestillingen om (en person, et landskap e.l.) gjennom joik, bruke joik som galder ...
  • majestet

    substantiv tittel (i tiltale og omtale) for keisere og konger og deres (kvinnelige) ektefeller, kongelig person høyhet ...
  • ørk

    substantiv ørken, vidstrakt, mennesketomt, livløst område som kan minne om en ørken, tidligere bebygget, befolket sted, by, land som er blitt liggende øde, i ru...
  • sorg

    substantiv (dyp, varig) følelse av smerte, bedrøvelse (over ulykke, motgang, tap av noe kjært e.l.), sørgedrakt, flokk av sørgende, nærmeste slektninger (...
  • gren

    substantiv plantedel som skyter ut fra trestamme eller fra rot på busk, noe som (i form) minner om en gren på tre, busk, noe (f.eks. vann, flytende masse) som beveger seg ut fra et s...
  • liflig

    adjektiv som man finner glede i, setter stor pris på, som virker behagelig ...
  • innslag

    substantiv det å slå, trenge inn (f.eks. om prosjektil eller røyk), sted for innslag det å slå seg ned i tretopp, jf. slå, målgang ved at svømm...
  • orm

    substantiv fellesbetegnelse for langstrakte, krypende virveldyr, huggorm jf. slange, stålorm, fellesbetegnelse for langstrakte virvelløse dyr, larve jf. flatorm, leddorm, rundorm, s...
  • trenge

    verb ha behov for, måtte ha jf. tiltrenge, ha, føle trang (til, etter) ...
  • pil

    substantiv tynn stang eller stokk av tre eller metall som har en spiss i den ene enden, styrefliker i den andre, og som skytes ut fra bue (sjeldnere direkte fra hånden), gjenstand eller f...
  • hvile

    substantiv ro, pause mellom omganger (i ballspill), tilstand etter døden, seng det ikke å skulle bære korn eller frukt, ikke å være tilsådd jf. hvileland ...
  • sønn

    substantiv gutt eller mann i forholdet til foreldre, Kristus sett i forholdet til Faderen, etterkommer, hanndyr i forholdet til far eller mor jf. stesønn, pleiesønn, fostersø...
  • tære

    verb sette til livs som føde, bruke opp, få til å svinne inn eller ødelegges ved oppløsning, forvitring, kjemisk reaksjon e.l., (langsomt, umerkelig) av...
  • rede

    substantiv det å være rede, parat, ordnet tilstand, kjennskap, klarleggelse ...
  • storm

    substantiv uvær med sterk vind, vind av styrke mellom 9 og 11 på Beauforts skala, dvs. med vindhastighet 20,8–32,6 m/s (meter pr. sekund), med kraft, intensitet jf. kuling, ork...
  • rune

    substantiv bokstavtegn i germanernes eldste alfabet, kjent fra ca. år 200, brukt ved siden av det latinske alfabetet i flere hundre år, (innskrift med) runer brukt til magi og trolld...
  • bud

    substantiv meddelelse, forutsigelse befaling, det å tilby en viss sum penger for noe som er til salgs, særlig på en auksjon eller ved huskjøp, jf. budrunde, person som...
  • sky

    substantiv samling av fortettet vanndamp i form av dråper eller isnåler som svever i luftens høyere lag, slik formasjon (eller luftens øvre region) tenkt som skjul elle...
  • krok

    substantiv krum, smal gjenstand, krum, smal gjenstand til å gripe noe med, krum gjenstand til å holde noe på plass med, krum eller vinkelbøyd, smal gjenstand til å...
  • megen

    adjektiv som finnes, er til stede i stor mengde, i sterk grad, en stor mengde, stor del (av), mange ting i høy gradi høy grad ...
  • jage

    verb drive jakt på, drive fisk inn i jagegarn ved slag i vannet jf. jakte, veide, forfølge (noe(n)) på lignende måte som man forfølger vilt, oppspore og for...
  • natt

    substantiv del av døgnet da det hverken er demring eller lys, da det er mørkt, den tid av døgnet da solen er under horisonten, natur uten dagslys, den tid av døgnet d...
  • røre

    verb bevege (især lem), få (musikkinstrument) til å lyde, klinge, sette (masse, væske) i virvlende, urolig bevegelse, bevege seg blande (især masse, væs...
  • vokse

    verb gradvis øke, tilta i størrelse, omfang (og kraft), øke i omfang fra ny til fullmåne, gradvis utvikle seg (på en bestemt måte), som har utviklet ...
  • dag

    substantiv tiden fra soloppgang til solnedgang, den lyse del av døgnet, tid av døgnet da man er virksom (ikke nødvendigvis sammenfallende med tiden mellom soloppgang og soln...

Viser treff 1 til 46 av 46 totalt