spøkefullhet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spøkefullheten, spøkefullheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spøkefullheten
ubestemt form flertall
spøkefullheter
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å være spøkefull
2
sjelden
spøkefullt påfunn
; spøkefull bemerkning
SITATER
-
nu var det ikke tid til spøkefuldheter mere, nu var det middag
-
det [ble] utveksla mang en spøkefullhet